hits

Å sånn går nå dagen....

Vi er tilbake til normalen på alle måter igjen. Mike og Gerd var her på middag i går. Ettersom vi skal på dagstur til Råkvåg på fredag tok de Åsta med seg hjem da de dro. Så slipper hun bilturen i varmen. Det er tomt og rart når hun ikke er her. Men på fredag henter vi henne og hun har det jo kjempefint der ute sammen med halvbror Jon Snow. 

I dag venter vi vår sønn på besøk. Planen er et besøk på min mor og fars grav. I dag er det litt overskyet og ikke så varmt.

Ingen grunn til stor tillit.

Slik situasjonen er nå i USA med en et noe lite tillitskapende  adferd fra Twitterkongen Donald, kan man være tilbøyelig til å lure på om vi har følt en falsk trygghet i vår tro på Nato som en reddende engel i forsvaret av lille Norge. Mannen er til de grader uforutsigbar og med det kan han være en fare for oss alle. Nå er det dessverre veldig lite en tilårskommen dame fra her på bjerget kan gjøre med det, men nyhetene er jo der og nyhetene må man jo forholde seg til uansett hvor mye berget skjelver. 

Nå er vi i alle fall hjemme igjen og koser oss i finværet. Vi hadde en skikkelig tordenskur i går, men det gjorde bare godt. I dag ser det litt utrygt ut så vi får se. Livet går sin gang og vi med det. Hverdagens mange små sysler og hygge med familie og venner er som regel nok for meg, men på søndag drar vi på tur. Ikke veldig eksotisk reisemål..bare til nabolandet, men dog........

Fine dager.

Vi hadde en skikkelig koselig dag med besøk av Ella og Tron i går. Været gjorde ikke saken verre og vi kunne være ute hele dagen. Det ble både båttur og grilling før de dro hjem igjen. I dag er det enda bedre vær og jeg sitter under parasollen, med radioen på NRK P1, strikketøyet innen rekkevidde, kaffe i kruset  og alt jeg kan ønske meg av en sommerdag på hytta. I dag er vi bedd bort på middag så da trenger vi ikke tenke på det heller. Gubben tenker seg ut på dorging, mens jeg holder meg her i nærheten i dag. 

I morgen er det hjemtur. Men enn så lege koser vi oss her. 

 

 

Jackgenser.

Genser til barnebarnet Andreas.

Uff da....

Lite kan måle seg med morgenene her ute ved Trøndelagskysten. Her er ingen biler, ingen gjenboere eller annet som uroer. Måkene passer også bedre inn her. De er andeletldes på en måte. Hegrene skrek her på morgenen nede i bukta, men til og med den lyden er velkommen. Skuldrene faller fort på plass en slik morgen da alt stemmer. 

I går kom vi tilfeldig forbi rett etter en trafikkulykke. Møtte rett etter både ambulanse og brannbiler. Flere hadde stoppet så vi kjørte bare. Vet ikke hvor ille det var, men håper det gikk bra med folket i bilen. Man blir litt satt utt av slikt. Så tilfeldig alt er. Man kjører på veien og aner fred og ingen fare og så....ting kan være endret for alltid. 

Ut på dagen venter vi Ella og Tron på besøk. De kjører fra byen på dagstur så det blir koselig. Været ligner på grilling så vi får håpe det holder seg ut dagen. 

Tur på Magerøya.

Gubben er med.

 

 

 

Masse Revebjeller. 

Utsikt mot oppdrettsanlegget.

Tøffe Åsta AD.

Ikke helt uvanlig.

Skysstasjonen. 

Litt kaffe på brygga. 

 

Åsta liker ikke ekorn.

Så er vi på plass på hytta igjen. Begynner å bli litt lei turene frem og tilbake, men det er jo herlige når man først er kommet frem og pakket ut. Det ble stort sett strikking ute på plattingen i går, men i dag tenkte jeg meg ut på tur. Det er overskyet så jeg vet ikke helt hva og hvor, men skal i alle fall få rørt litt på liket. Kanskje en tur med båten til Magerøya nå på formiddagen. Der kan man gå opp på toppen og få en fantastisk utsikt. Vel verdt turen. 

Gubben har laksedilla og kom hjem med en kilos laks i går. Klokka halv fem i dag var han i gang igjen, fikk en på kroken som var helt inne ved båten før den slapp. Ikke helt fornøyd da som man kan forstå. 

Åsta har sitt fulle hyre med å passe på. Her er ekle farlige ekorn og måker som bråker. Jeg er mere redd for ørnen som kretser rundt her med en hale av sinte måker hakkende etter henne. Stakkaren flyr ikke langt før de er etter henne, men det er også en advarsel til oss om at hun er i nærheten. Hun har nok sultne unger i reiret rett er borte, men Åsta står ikke på menyen om jeg kan føre noe med det. 

Hva er egentlig evigheten?

Av og til, når alt er stille og verden plutselig er veldig stor prøver jeg å forstå. Hva og hvordan er verden, universet og evigheten. Hvordan har det blitt og hvem styrer egentlig.Ser man opp i himmelen en mørk klar natt ser vi bare en liten bit av alt...likevel flere stjerner enn vi kan telle. Hvor ender det? Hvor mye er det egentlig? Finnes det liv på andre planeter eller er vi alene? 

Ender alt med døden eller blir man slik mange tror gjenfødt eller som andre tror ender opp i paradiset eller får gå gjennom perleporten og sitte på en sky sammen med englene. Sannheten er vel at man aldri får et godt svar før man er der selv. 

En av familiens yndlinger var vel bare fire fem år da vi hadde en slik vanskelig samtale. «Jeg tro ikke på Gud jeg» sa han med stor overbevisning. "Tror du ikke på Gud" svarte jeg. "Hvem har da laget verden». Svaret kom kontant.  «En eksplosjon». «Men hvem har laget eksplosjonen da» spurte jeg i håp om at en tanke skulle så frø. Gutten tenkte en stund så sa han «men hvem har egentlig skapt han der Gud da» Jeg ble målbundet. Hvam skapte egentlig han der Gud? Og hvor kom alt i fra. Hva er evigheten? Må ikke alt begynne og slutte noen sted. 

 

Finvær og veranda. Hva mere trenger man.

Vi har fått finvær igjen. Herlig det med veranda og alt. Nå er også Linda kommet hjem fra ferie og ble med på tur i går kveld. Etter 14 år har mandag og torsdagsturene blitt så innarbeidet at når det ikke blir noe av så savner jeg dem. Så har vi ikke snakket på 14 dager og har litt å ta igjen. 

I dag skal Ella og jeg på stoffshopping. Det skal vist være salg og salg liker vi. Har planer om et stort lappepledd så da trenger jeg litt stoff. Er jeg heldig finner jeg noe brukende der. 

Rart hvor været påvirker oss. Alt kjennes lettere når det er finvær. 

 

Lappesøm i rett forstand.

Denne er sydd av små biter fra et hefte med gardinprøver. Jeg sydde de sammen med rester av hvitt stoff.

Brodert gammeldags kaffeduk.

Min mor var veldig flink med håndarbeid og ingen har tallet på alle de fine tingene hun laget. Kaffeduken hadde hun kjøpt, men ikke fått brodert. Litt fint og endelig blitt ferdig.

Solsikkesokker.

Nå begynner UFO haugen og minsker. Ble ferdig med disse, broderte ferdig kaffeduken og fikk sydd ferdig løperen. Nå er det bare resten igjen.

Et brutt løfte......

For et par år siden lovet jeg meg selv dyrt og hellig at jeg aldri mere skulle begynne på et nytt håndarbeid før jeg var ferdig med det jeg holdt på med. Jeg hadde nok trengt litt mere ris bak speilet enn bare et løfte. Jeg burde ha hatt en form for straff knyttet til det. En bot for eksempel. En ukes utestengelse fra alt håndarbeid, eller sykkelnett. Men saken er den at det forsettet varte en stund, men så gikk det til dundas. Nå har jeg et restepledd på gang, en barnegenser, en kaffeduk, en løper i lappeteknikk og et par solsikkesokker. Nå vil jeg nok snart lande med sokker og lappeløperen og kaffeduken er utarbeide i solen, men dog. Så har jeg veldig lyst til å hekle handlenett, men først må sokkene og genseren bli ferdige.

I mellomtiden tenker jeg ut på litt trim. Vi sykler ned til fjorden og sykler langs den nye fine sykkelstien der til midtbyen, via Bakklandet og så til Nidarosdommen hvor det nok blir en kaffestopp. 

 

Rotehodet mitt.

I går dro jeg for å møte min venn Astrid. Kom et par minutter før tiden og satt meg ned for å vente. Da klokka slo uten noen Astrid i sikte  ante jeg uråd og tok opp mobilen for å sjekke avtalen. Astrid fredag klokka tolv...ikke torsdag. Så da er det bare å prøve igjen i dag. Nå kan vel slikt skje med folk en gang eller to, men jeg lærer vist aldri. 

Nå ble det enda en tur til Heimdal i går. Da på riktig dag og riktig tidspunkt for å feire min gudsønns fødselsdag. Det har vært tradisjon siden han var veldig liten at vi går ut for å spise sammen. De siste årene har også hans far, bonusmor og søstre, samt farmor og farfar, bonusfar og bror vært med. Fint at alle kan være sammen slikt. 

 

 

Jeg har veranda.

Vi har endelig en veranda og den ble innviet med et glass iskaldt hvitvin i går kveld. Vi har en veranda med bord og stoler og nå også noen sommerblomster. Det er i alle fall skikkelig stas. Det sies at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves og selv om det har tatt tid og ført til mye frustrasjon er vi nå snart i mål etter to år med bråk, rot og uro. Anne og jeg var ute på blomsterhandel. Ikke bare enkelt for det var lite utvalg nå så sent på sommeren. Men vi fant da litt til slutt. Så kom søster Gerd og hennes Mike innom etter å ha vært på bytur og min datter som nettopp er operert i kneet måtte kreke seg oppover på krykkene for å se. 

I dag skal jeg møte min venn Astrid på Heimdal . Hun har ferie og da passer det bra med en kopp kaffe og en prat. Så må jeg sykle om Søbstad med bibliotek bøker jeg har glemt å levere innen fristen. Og så litt ut på dagen lander jeg på min nye veranda. En liten bit av himmelen selv om den nok i andres øyne vil fremstå som ganske ordinær. 

Lykke kan være så mangt.

Endelig.....

Undrenes tid er ikke helt forbi. I går åpnet de opp verandaen og den er klar for bruk etter et års venting. Nå ønsker jeg alle sakseheiser, alle bormaskiner, alle bordsager  og alle mennene som bruker dem, om ikke dit pepperen gror, så i alle fall et sted der vi ikke er. 

Nå trenger verandaen møbler og blomster og det skal det bli i dag håper jeg. De gamle har endt opp på hytta, de som var der før gikk av med pensjon og ville ikke passet uansett. 

I går var jeg i byen for å jåle meg litt til. Nytt på neglene, farging og napping av bryn og kjerringa fremstår i en ny og bedre utgave. Så er det slik at ikke langt unna der jeg var ligger det en stoffbutikk og stoffbutikker de bare roper på deg.  Jeg har så til de dilla på å sy for tiden og bruker noen timer på hobbyrommet for tiden. Nå har jeg arvet gardinprøver av Ella og prøver å lure til en løper av de. Om det blir tid til overs skal jeg prøve å gjøre ferdig den i dag.

Det var egentlig litt komisk i går. Jeg fortet meg hjem, tok på shorts og stupte ut på den nakne verandaen med en stol og et glass vin. Hadde ikke før satt meg ned før solen forsvant og den er fortsatt borte. 

 

 

Ny løper.

Familie.

Hei....

Så er vi kommet hjem fra hytta. Noen fine dager og noen ikke fullt så fine. Først herlige dager sammen med Hege og gjengen og så et par med omgangsyke og feber.  Etter to dager er det endelig begynt å gi seg, men godt å være hjemme når det er slik. Dersom magen er på lag tenker jeg å få meg en dose med frisk luft nå i formiddag. Ruslet litt rundt med Åsta for å teste og det kjentes ikke så aller verst ut. 

Vi har endelig fått rekkverk på verandaen, men er stengt inne. Mangler vel litt enda, men for ikke spurt noen før i morgen. Gleder meg sykt nå til å kunne bruke den etter over et år med rehabilitering, bråk, uro og rot. Nå flytter de snart ned til neste blokk og der hverken ser eller hører vi dem her inne. 

 

Rolige dager.

Vi hadde en fin tur til Kristiansund i går. Turen dit er fantastisk, man kjører i fin natur langs sjøen. Den ene idyllen avløser den andre og den timen det tar med kjøring gjør ingenting. Så gjorde det ikke saken verre at været var skikkelig hyggelig heller. Akkurat nå ser det ikke like flott ut, men det er ikke mye å gjøre ved. 

Åsta styrer med ungene hele dagen, hun er helt utslått til kvelden. Nå har hun krøpet opp i Andreas seng og sover der med han. Hun er ellers over alt og jeg lurer på om hunder kan ha ADHD. Når hun styrer som verst lyder hun navnet AD. Her er det energi nok til tre hunder, men er helt klart verdens søteste. Snill er hun i alle fall og elsker ungenes liv og røre. 

Her er ellers rolige dager. Vi hadde besøk av min svigerinne, hennes venninne, hennes datter, svigersønn og datterdatter forrige kvelden, men ellers har vi ikke sett folk her. 

 

 

Trivsel....

Gjestene våre sover enda. Jeg sitter ute og nyter den fine morgenen. Sjøen er stille, vi har akkurat hatt besøk av ekornet og humlene surrer rundt blant blomstene. Kaffen er spesiell god i slike stunder. Jeg nyter hver eneste dråpe og nå tenker jeg at en kopp til hadde ikke vært helt feil. 

Litt senere på dagen blir det nok båttur til Magerøya. Ungene trives der og det gjør jeg også. Hørte nyss om at badetøyet skulle være med, men jeg badet (noe ufrivillig) sist jeg var der så jeg står nok over i dag. 

Det er liv her om dagen. Tre friske fine unger lager liv og glede. Jeg sitter å ser på dem og tenker på hvor heldig jeg er som får ha et slikt tett, tillitsfull og godt forhold ti dem. Barnebarn er virkelig livets dessert. Ingen tvil om det. 

3-0 det liker vi.

Det regnet en hel fotballkamp da Anne-Lise, Malin og jeg var på Lerkendal for å se oppgjøret mellom Rosenborg og Vålerenga i går kveld. Tre - null gjorde saken litt bedre og stemningen ellers var upåklagelig. Kanskje ikke rart om man ser på resultatet. Det varmer godt med tre mål til hjemmelaget. Litt rart da at jeg som egentlig ikke er så veldig opptatt av fotball skal kose meg slik, men det er noe med stemningen der på Lerkendal som får frem patrioten i meg. Jeg roper med resten.... litt ufint og egentlig lite likt meg. 

I dag drar vi på hytta for å være der en ukes tid sammen med Hege og ungene. Vi har planer om en tur til Kristiansund i løpet av den uken. Dit er tradisjon sier barnebarnet Silje. Tradisjoner skal man ikke kimse med så da er den saken klar. 

Ikke sant....

Ny løper.

Lunsj på Røft.

Triste greier.....

Livet er tøft mange ganger. For noen dager siden tok en ung gutt livet sitt ved å hoppe fra en bru rett her oppe. Så hørte jeg på radioen i går at  tallet på selvmord blant unge mennesker var mye høyere enn jeg hadde forstått. Ikke vet jeg grunnen til at han valgte å ta livet sitt, men et ungt liv som går tapt på den måten er nesten ikke til å forstå. Jeg vet heller ikke om det er flere nå enn før, men man kan begynne å lure på om ungdommene våre har det tøffere med mange ting enn det vi hadde.

Så får andre mennesker triste beskjeder om sykdom enten selv eller hos sine nærmeste. Sykdom  rår ingen med, men på mange andre områder må vi prøve å være snillere mot hverandre. Være litt rund og aksepterende, prøve å gå litt i deres sko før vi dømmer og gjør livet tøffere for hverandre. Kanskje ikke sette så høye krav til seg selv og til andre. Være glad i og glad for mennesker man har rundt seg. Man trenger ikke være best av alle bare den beste versjonen av seg selv. 

 

 

 

 

 

Gittersøm gitt......

Mye går på det samme her om dagen, men når det er sagt så er det ikke meg i mot. Ella og jeg syr løper sammen. I går prøvde jeg meg på gittersøm. Resultatet blir nok ikke verdig å vises på brukskunstmuseumet, men godt nok til husbruk. Moro med noe nytt da. Vi fortsetter i dag og kommer nok et bra stykke på vei da.

Så har gubben og jeg vært på sykkeltur..... igjen. Kjedelige folk, men aktivitetsklokka viser at vi er aktive nok og vel så det. I går syklet vi i regnvær, men han hadde kjøpt et regncap til meg en dag før og det hjalp godt. Det hørtes ut som en liten storm inne i hetta, men hva gjør vel det når man kan holde seg tørr. 

I dag starter jeg dagen på treningsenteret, reumatismen må holdes i sjakk og så fortsetter vi på sommerløperene hjemme hos Ella. 

 

Hjemme igjen...tørr nå....

Så er vi hjemme igjen etter noen fine dager på hytta. Besøket vårt stakk av med all laksen, selv hadde vi ikke mye fiskelykke denne gangen. Pensjonisten mistet noen, men jeg hadde ikke så mye som et napp. Men tre fine laks ble det og fiskerne ble fornøyde og da er alt bra. På lørdag dro vi til min favorittplass Magerøya. Gikk en tur langs sjøen og lette etter skatter fra havet. Et lite stykke ut i sjøen fikk jeg se et stort fint skjell. Det måtte vi ta opp. Jeg vasset først ut med buksebena trekt opp over kneet, det var ikke nok. Jeg så meg rundt ...ingen der...av med buksa og vasser ut igjen. Fikk tak i skjellet...datt bakover...datt fremover...datt bakover igjen. Hege som hadde bivånet det hele knakk sammen i latter, mens jeg lå på ryggen med det tøyet  jeg hadde igjen gjennomvått...men skjellet det slapp jeg ikke. Det vil si helt til mitt barnebarn fikk øye på det...hun hadde sett det først og da var det egentlig hennes. Ja ja det er flere skjell i havet og rett skal tre rett...hun hadde jo sett det først.

I dag er det Generalforsamling i borettslaget og det er et must i disse rehabiliteringstider. Men først en tur til treningsenteret....

Livet på solsiden.

Les mer i arkivet » Juli 2018 » Juni 2018 » Mai 2018
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

64, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker