Ved Nidarosdomen.

Ut på tur.....

Min søster har kommet på besøk og har vært her i natt. Vi har planlagt en tur til Steinkjer som per i dag er i nabofylket, men som snart ligger i vårt eget. Søstre trenger tid sammen og den tiden er alltid koselig. Prating non stopp fra formiddagen i går og til langt på natt og så en dag på tur og enda har vi mere å prate om. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Søstre er ikke det verste man har og heldige meg som har hatt to. Sorgen over den som ikke er med oss lengre vil man nok alltid bære med seg, men jeg er så takknemlig over å ha hatt begge mine søstre nære og kjære. 

Åsta er nå blitt 9 mnd. Hun tegner til å bli like snill og god som alle hennes forgjengere har vært. Hun liker fremdeles å være midtpunktet og kan ha litt vanskelig for å forstå at ikke alle mennesker er like glad i hunder. I hundeverden har hun blitt flink med møting og hilsing og leser kroppspråk godt. Hun er ikke den som ypper til bråk, men unngår heller situasjonen. Hun har en stor personlighet og et herlig lett leselig utrykk. En hund har så mye av det vi mennesker trenger i seg. De er virkelig menneskets beste venn. 

Så kan jeg melde at det regner....igjen.....

Å slik går nå dagan......

En strøm av arbeidsfolk går forbi utenfor her. Slik har det vært et halvt år enda og det blir nok slik en god stund fremover. Klokka har passert syv og da er vi i gang. Nå ser det ikke særlig travelt ut, men det er vel slik såpass tidlig på dagen, man trenger et ti minutt eller to. Nå er de i ferd med å skifte vinduer i blokka rett over, det blir nok august før de er i gang her, men da får vi i alle fall beholde verandaen slik en stund utover sommeren. 

I går hadde vi endelig en solskinnsdag og da var ikke turen til garasjen og sykkelen lang. Så fikk vi en fin tur, syklet til andre siden av byen for å stelle min mor og fars grav. På ettermiddagen kom vår sønn på middag og så var det tur med Linda. Hun hadde vært i syden og jeg fikk sydengave, en herlig bok om spiselig ville vekster, merkelig nok på norsk,men kjøpt i syden. 

I dag skal Anne og jeg på sykkeltur. Hun hadde et par ærend og spurte om jeg ville være med. Så i kveld skal vi ut å spise sammen med Anne-Lise og Kalle. 

Jeg er en kløne....

I skrivende stund har denne kroppen tre store blåmerker. En under armen (hvordan kan det gå an) og to på bena. Jeg er av dem som burde ha hjelm og knebeskyttere på bare for å gå ned en trapp. I år har jeg holdt meg på sykkelen, men ingen i bekjentskapskretsen har vært særlig overrasket om jeg hadde landet i asfalten. Det har skjedd et par ganger for å si det slik. En gang syklet jeg på fortauskanten, datt mot kanten og besvimte. Våknet og så blått lys. Fortumlet prøvde jeg å reise meg, men da hadde ambulansepersonalet satt en sprøyte og jeg måtte bli med på sykehuset for observasjon. Etter noen timer der gikk jeg til byen, hentet sykkelen og syklet hjem. Min mann som er rimelig overbeskyttende lot meg høre hele veien hjem hvor uforsiktig jeg var. En annen gang syklet jeg på en kjetting som skulle sperre for bobiler ved domkirken. En bøling av fotograferende japanesere kom fort til min redning. Jeg kavet meg opp, smilte så bredt som jeg kunne, takket pent og syklet avgårde med setet bak frem. 

Blåmerker er altså ingen sjeldenhet her i huset. Jeg prøver å skule dem for min bedre halvdel. Men han er rimelig observant. Man skulle tro at jeg stjal dem på butikken slik som han kjefter, men det å ha en mann som bryr seg er vel verdt litt kjeft. 

Det regner faktisk....

I dag da jeg våknet opp til nok en dag med styrtregn kom jeg på en regle fra gammelt av. Den går slik «værre enn været kan verra i Verran kan det it  værra» og så videre. Nå har jeg stor tro på at det faktisk begynner å ligne litt her på berget også. Vi er hjemme igjen etter noen regnfulle dager på hytta. Veien hjem over fjellet i går gikk med vindusvisker på full speed. Ute nå nettopp måtte jeg dra Åsta ut for at hun skulle få lette seg. Silke terriere liker ikke regn og det gjør nok ikke matmoren heller. 

Verst var vel slikt vær for våre tre barnebarn som ikke fikk utfolde seg særlig ute og inne er det heller ikke mye plass for tre aktive unger. Men mammaen tok dem med ut for å sjøsette  egenproduserte båter og vi tok dem med en tur til Øra på kafe. 

Her er mye arbeidsfolk i gang. Det krydde av menn i arbeidsklær nå i gangen da jeg gikk ut. Hva de holder på med vet ikke jeg og jeg trenger sikkert ikke å vite det heller. Det blir vel en eneste stor byggeplass en tid fremover, men så blir det sikkert fint når alt er ferdig. 

I dag skal jeg til sykehuset for å ta røntgen...igjen...og så er det litt å ta seg til her etter to uker på farten. 

 

Ikke sant......



 

Sjøvett.

Vi prøvde oss på en liten fisketur i går også, men vinden blåste oss hjem igjen. For noen år siden druknet det en mann rett utenfor på bukta her.  Minnene om det sitter nok litt fremme i pannebrasken enda for jeg har voldsom respekt for sjøen og tar aldri noen sjanser. For et par år siden dro vi med båten for å besøke min søster på hennes hytte en times båttur herfra og på hjemveien ble det styggvær. Den turen ble et mareritt og vi kom hjem etter en liten evighet bløt til skinnet og kjempeglad for at det gikk bra tross alt. Nå har vi en yngre generasjon med oss også og da er men enda litt mere forsiktig. 

I går spiste vi selvfisket laks til middag. Ikke det verste jeg har smakt da. Villaksen smaker nå best da.  

Storfiskeren.

Hallo....

Nå er vi syv mann her ute i hytta på trøndelagskysten. Været skal jeg ikke skryte av, men vi koser oss likevel. I går var pensjonisten, Hege og jeg ute på dorging og fikk to laks og tre makrell.  Det blir nok laks til middag i dag. Hege gjorde et rimelig stort nummer ut av at hennes laks var dobbelt så stor som min..... sannheten gjør vondt av og til. Min så faktisk ikke så aller verst ut der den lå alene i fiskekassen, men da den fikk selskap av Heges 1,5 kilos var den likevel ikke så staselig. 

I dag tenkte vi dra med båten ut til Magerøya for å lete etter skjell og kråkeboller. En av mine favoritt sysler. Det er noe med det å gå langs stranden og finne den ene skatten etter den andre. 

Nå sitter alle ungene fredelig og sysler med sitt og mormor har fått et lite pusterom. Akkurat nå ser været ut til å ha roet seg slik at man kan tåle å komme seg ut en stund. 

 

Vel hjemme!

Det aller beste med å reise bort...det er å komme hjem. Men når det er sagt vi har hatt en fantastisk tur. Litt for mye buss, men likevel. Vi har hatt en årlig tur med den gjengen der i mange år. Noen har kommet og noen har gått, men de aller fleste av oss er godt kjent og trives sammen. Det blir litt annet enn å reise med fremmende. I denne gjengen er folk med på en spøk og vi ler godt og lenge. I løpet av turen dannet vi klubben for frittgående høns. Det blir mye moro av slikt og det utartet seg såpass at mange fikk latterkrampe. 

Gotland er et eventyr og dere som ikke har vært der kan trygt legge det til i "må gjøre" "må dra" listen sin. Det var så mye fint å se på, bare selve Visby med sin store flotte bymur og alt det koselige innenfor. 

Nå skal vi straks dra for å hente Åsta...spennende å se om hun vil bli med hjem. Har hørt rykter om indrefile og kjøttdeig og det er vel slik stoff man får hundevenner av. Fikk en sms hvor Gerd fortalte med at hun skulle adoptere Åsta. Nå er det uaktuelt så da får hun heller sture litt over tørrfor og en trøtt sliten matmor.

Når vi vel og vakkert har fått yndlingen tilbake tar vi turen over fjellet til hytta. Så kommer Hege og gjengen i morgen. Skal bli godt med noen rolige dager nå. 

Tilbake på fastlandet.

Tidtrøyte på bussen....

Bare kos.

I dag starter vi opp allerede klokka midt på natta eller om man bruker klokketerm fem. Vi skal med ferjen fra Gotland og dermed har vi begynt på hjemveien. Jeg kunne nok ha tålt en dag eller to til, men det som har vært har vært fint. I går kveld var vi ute å spiste helgrillet lam med alt mulig godt. Har det ikke så aller verst nei.

Fine dager.

Vi har enda en dag på Gotland før. Vi snur nesa hjemover i morgen. Ferja går seks i morgen tidlig så da blir natta veldig kort. Min mormor sa alltid at man kan sive når man er død så kanskje det er et godt råd til da. Hun mente vel egentlig at vi bør få med oss så mye sim mulig i den tiden man har. Tok noen bilder i går også. Fint her....

På Gotland.

Endelig etter to dager i bussen kom vi frem til Gotland klokka halv tolv i går kveld. I dag skal vi på tur på nordsiden av lys og blant annet besøke en grotte. Utenfor hotellet er det store fine trær. De blåser friskt nå og det regner, men det er meldt bedre vær til i morgen.

Så kjører vi standsmessig med Rosenborg bussen.

Snille søstera mi.

Jeg har ikke fødselsdag. Jeg er ikke syk. Jeg har ikke vært spesiell snill, men jeg fikk likevel denne flotte gaven av min snille søster. Den heter te-dame og jeg har siklet etter den i mange år.

På tur til Gotland.

Nå drar vi.....

Jeg har nok litt reisefeber og våknet halv fem i morges. Men det er vel egentlig en bra ting det at det kan krible i kroppen av forventning. Det er egentlig en veldig høy kosfaktor nå om dagen. Sydaten med Ella i går var skikkelig koselig og jeg sydde noe som jeg aldri hadde hørt om før nemlig mugrugs. Det er en slags liten spisebrikke for å ha kaffekoppen på. Da ble det en til hver av min søster og hennes samboer. Ella er et oppkomme av kreativitet og gode råd til en som ikke er helt på linje. Så går praten og symaskinen om hverandre og alt er bare fint.

Så er Åsta vel anbragt hos søster Gerd i Leksvika. Halvbror Jon Snow er bare så søt, men Åsta kan nok ha klart seg med litt mindre porsjoner av han i mellom. Småsøsken er ikke bare bare når man selv har nådd den høye alder av hele åtte måneder. Nå gleder jeg meg til at han skal være hos oss en uke i juli. 

Men så går turen til Gotland sammen med mange gode venner og selvsagt kjæresten. Livet er jo ikke så aller verst. 

Kompiser vi da....

Nå er snart denne trønderkjærringa klar for en ukes tur til Gotland. Tærne har fått sommerstæsj og nå får det værsågod å bli finvær. Livet her er ikke så aller verst om dagen. Solen skinner og om man lar være å tenke på at det blåser friskt så kan man trives godt. I dag har jeg mye på tapetet, jeg skal pakke, jeg skal sy med Ella og så skal vi til Leksvik for å levere Åsta hos min søster. Det kjennes ikke godt ut å måtte forlate henne, men jeg vet at hun får det godt der hun skal være sammen med sin halvbror Jon Snow. Kommer nok til å savne henne masse. Merkelig hvor man blir knyttet til disse våre firbente kompiser. Men så i juli skal Jon være en uke hos oss mens Gerd og Mike er på ferie. Det gleder vi oss til. 





 

 

Tånegler og pavevalg.....

To dager på rad med finvær må sies å være årets rekord. Men det blåser da såpass at man uroer seg litt for de som henger på veggen eller jobber på taket på blokka rett over oss. Vinden tar godt tak i presenningen der oppe ser jeg. Likevel må det være godt for dem å  slippe å jobbe i pøsregnet. 

I dag skal jeg stæsje opp tåneglene før vi reiser til Godtland på lørdag. Fint skal det være om halve ræva henger ut heter det og jeg er vel litt der, men det er noe med de tåneglene som bare må være på stell når det er sommer. Så får vi se hvordan de tar seg ut når den jobben er gjort. 

Verden er urolig for tiden med den terrorbølgen som har tatt livet av mange mennesker den siste tiden. Nå tror jeg som mange andre at man bare skal fortsette å leve livene sine som om det ikke eksisterte, men jeg skulle ønske vi kunne finne en måte å leve sammen uten alt det hatet som råder i dag. Kanskje må vi gjøre med statslederne og opprørslederne slik man gjør under pavevalget. Stenge dem inne et lite hyggelig sted og la dem sitte der til de blir enige. Så kan de sende røyksignaler om at nå vil vi ut......vi er enige .....

 

Venner er godt å ha.



 

Denne dagen.

I dag skal Terese Johaug til pers i retten og jeg håper det går godt for henne. Jeg er som alle andre opptatt av å ta de som jukser med dop, men er nok overbevist om at hun ikke med den salven har ment å jukse. Søte pene Terese trenger noen gode nyheter nå og jeg håper vi ser henne i skisporet til vinteren. 

Selv skal jeg sykle til Møllenberg hvor jeg har kontroltime hos min snille fastlege. Så er det møte i «Transporten» og i kveld beboermøte i forbindelse med rehabiliteringen. Nå lever vi på en byggeplass og snekring, boring og store maskiner som går frem og tilbake er hverdagen. Skal bli spennende å få øre litt om fremdrift og kanskje få et litt bedre inntrykk av hvordan det vil bli. 

 

 

På Vågfjellet.

Fine dager....

Etter en ukes kuring og mye vekttap er Åsta sitt normale masete seg. Hun har mye å passe på på hytta. Det er mange uvante lyder og hun holder seg ved matmors trygge nærhet. Der jeg går der går hun. I går gikk vi på toppen av Vågfjellet hvor man kan se fjorden og landet rundt fra flere kanter. Der oppe traff vi tilfeldigvis Jostein og Berit og ble med dem hjem på kaffe. I dag drar vi hjem igjen. Min svigerinne er fremdeles på sykehuset og vi tenkte besøke henne i ettermiddag. Så har jeg kontroll hos legen i morgen og på kvelden er det beboermøte i forbindelse med rehabiliteringen. De har så smått begynt i vår blokk nå så da trenger vi litt informasjon om hva, når og hvordan. 

 

Liljekonvall er min favoritt.

Det ble da en dag med sol før regnet kom tilbake igjen tidlig  i morges. Men nå er vi her på hytta og da får vi bare være glad uansett. Nå kan jo mye forandre seg, men enn så lenge sitter vi inne og koser oss med fin musikk på radioen og hverandres gode selskap. I ettermiddag er vi invitert på middag hos Anne-Lise og Kalle som har hytte ikke så alt for langt unna. Når man ser på været så blir det nok ikke grilling i dag. 

På vei utover sjekket vi liljekonvallplassen på Hemnkjølen og sannelig fant vi ikke noen utsprunget. Nå står de i en liten vase og gleder oss både med utseende og lukt. 

Lille yndlingen valpen Åsta virker litt bedre. Hun har ikke kaster opp på et døgn, men har mistet vekt og er litt ynkelig enda. Nå ligger hun i fanget mitt og gjør skrivingen vanskelig, men så får det bare være. 

 

Tenk det......

Tror nesten ikke det er sant, men solen skinner. Det betyr hyttetur i helgen. Gleder meg til å se om noen av plantene der har trosset regn og kulde og vokst litt. Man blir glad av solen, kjenner at det finnes litt energi igjen og får lyst til å gjøre noe. I går skar jeg 140 lapper til slumreteppet jeg planlegger. Det er den verste biten, men nå kan jeg begynne å sy og se hvor langt jeg kommer. Denne gangen er det bare gamle rester så litt spennende er det om det blir greit. Men det var jo også egentlig starten på lappesøm...det å ha lite nytt og mye gammelt og alt skulle nyttes. Når tre søsken hadde slitt på klærne da ble det lappeteppe. 

På formiddagen skal Anne og jeg på sykkeltur. Skal bli godt å komme seg litt ut nå, ble alt for mye inne i går og jeg er slik som må ut litt helst hver dag. I ettermiddag pakker vi bilen og tar turen over fjellet og ned mot kysten ved Møregrensen. Gleder meg......

Vi trenger litt kos.....

Åsta er fremdeles litt stakkarslig, men snakket med oppdretter Vibeke og hun beroliget meg så nå ser vi det litt an. Her striregner i dag (igjen) Kunne nok tenkt meg litt oppholdsvær nå selv om vi hadde en dag her nå nylig. I dag har jeg sydate med Ella igjen og gleder meg til det. Vi planlegger et slumreteppe nå når vi har sydd nok puter. Har også kjøpt litt fin lin til en løper eller to. Liker godt kombinasjonen av lin og annet stoff. 

Svigerinne Dorthea er fremdeles på sykehuset så det blir nok en tur dit også på formiddagen. I går overrasket jeg barnebarna med is, jordbær  og kladdkake etter skolen. Det tok ikke lenge før både jordbærene og kladdkaken var borte. "Kladdkake er min favoritt" sa Kristian, "min også" repliserte søsteren. "Kan du bake slik til barnebursdagen min" sa Andreas. Nå er ikke det før august så det må jeg vel få til. Noen ganger må man ha det litt hyggelig og i går trengte vi det alle sammen. 

 





 

 

Syr i dag.....

Jeg har vært litt bekymret for valpen Åsta et par dager. Hun har ikke ville spise og jeg hadde planer om dyrlegebesøk sånn for sikkerhets skyld i dag. Hun har sovet mye og ikke vært lik sitt normale aktive jeg. Men nå i morges gikk hun løs på matfatet etter to dager faste og snøftet og koset seg underveis. Noe skal man vel bekymre seg for og jeg er født slik. 

Nå har det endelig vært et par dager med oppholdsvær og sykkelen har vært i flittig bruk. I går syklet jeg først til byen for å hente en del til symaskinen. Så til sykehuset for å besøke svigerinne Dorthea. Vel hjemme før ungene kom og så på strikkekaffe. Det er stadig noe å ta seg til, men i dag soser jeg hjemme. Tenkte å få sydd litt. Litt dilla nå om dagen. Et nytt bærenett er på gang og så trenger jeg flere sofaputer. 

 

På besøk hos Gerd og Mike.....

"For mye og for lite er like galt" heter det og det er nok sant. Her har våren snart passert uten at vi har fått noen stor dose av d-vitaminer. Så sier de at det er for varmt litt lengre sør. Men vi venter og håper og til slutt så blir det vel. 

I går var vi på besøk hos Mike og Gerd på andre siden av fjorden, nærmere bestemt Leksvik og Amborneset. Der ble vi forelsket i deres nye hus som ligger nydelig til med utsikt over fjorden og byen på andre siden. Huset var slikt som man ser i interiørkataloger og hadde jeg ikke vært så glad for min søsters skyld så hadde jeg nok vært ørlite misunnelig. Alt nytt og moderne med store vinduer ut mot sjøen. Der vil de nok trives godt. Barnebarnet Andreas var med og fikk bade i hottuben ute. Så gikk vi tur opp på toppen og fikk en nydelig utsikt der oppe fra. 

På hjemveien stoppet vi for å plukke liljekonvall. Den nydelige duften slo i mot oss da jeg begynte å plukke. Nå står den på stuebordet og gleder oss med både lukt og utseende. Det er min absolutte yndlingsblomst og et hyggelig gjensyn. 

Min søster Gerd har kjøpt Åstas halvbror og de to hadde et ball. Åsta var helt utkjørt da vi kom hjem og sov helt til i morges. Nå i dag skal jeg til tannpleieren og så på sykehuset for å besøke min svigerinne. Akkurat nå er det overskyet og oppholds så da blir sykler jeg.  

Liljekonvall.

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

63, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits