Det er jo ganske bra da.

Møter vi folk nå tilfeldig på bussen eller langs veien, så er det store temaet jul. Er man ferdig med rundvask, julegaver eller baking, Noen synes det er idiotisk å vaske i mørketiden og vil heller vaske når det er lyst og fint. Noen spiser ikke julekaker og hvorfor stå med det da? Gaver er en annen sak, alle har noen å kjøpe gaver til. 

Vi er forskjellige.... den ser jeg, jeg for min del vil helst vaske i mørketiden da utetiden er mere begrenset. Når våren kommer vil jeg ut. Bakingen er mest kos og julegaver er jo herlig. Kanskje minst like morsomt å kjøpe som å få. 

Min søte, blide, koselige tannlege jobber på et stort tannlegesenter. Hun fortalte i går at de alle hadde en hemmelig venn blandt kollegaene . Den hemmelige vennen skulle gjøre oppmerksomhet utover i adventstiden, det var mye sniking, mye prat om saken og veldig spennende. Hun selv var hemmelig venn til en svensk dame og hadde handlet svenske matvarer som hun måtte få levert uten at vennen fikk vite hvem hun var. 

Jeg har ingen hemmelig venn, men jeg har to julekalendre. Spennede det også. Jeg har fått en av min datter, der er det forskjellig te hver dag og så fikk jeg en av kjæresten fra et parfymeri. Jeg er barnslig spent hver morgen og i dag har jeg allerede åpnet begge. 

 

 

Høy kosfaktor.

Ettersom jeg har fjernet de to store spyttkjertlene blir jeg veldig tørr i munnen. Tørr munn er ikke bra for tennene. Det gjør at jeg må gå til tannlegen hver tredje måned. Som om det ikke er nok skal jeg ha en ekstra tur i dag. Heldigvis har jeg ikke hatt hull på veldig mange år, men det er jo forskjellig annet da. Det er det med sykdom...at det fører så mye annet med seg. 

Når jeg ikke er til tannlegen nyter jeg adventstiden. Det er noe med den tiden hvor det er mørkt stort sett hele tiden. Det blir så hyggelig inne. Det lukter bakst, vi kan tenne lys og sitte sammen og smake på baksten. Vi kan kose oss ed familie og venner. I går hadde vi besøk av datter Hege, hennes Bjørnar og to av ungene. Enda har ikke mørketiden greid å ta nuven av oss. Når man går ut ser man advent stjernene i vinduene og mange hus er pyntet med lys og julepynt. Det er det ikke her. Vi pynter aldri før lillejulaften.  Vi har en lilla duk og en adventsstake og dett er dett. 

Snart blir det julemarked på torget. Husker ikke helt hvordan det var med det kom på topplisten over julemarked i Europa. Blir nok en tur dit. 

Vår hjerteknuser.

Lille Åsta er en hjerteknuser. Hun er en liten banditt også, men har nok ikke helt funnet ut av hva som er greit og mindre greit enda. Om hun vet det så har hun i alle fall ikke helt funnet ut hva hun skal gjøre med det, så da gjør hun like godt som det passer henne. Huset er valpe sikret, men ledninger og slikt må jo bare være der og ledninger er noe Åsta kan tenke seg å leke med. Hun kan tenke seg mye annet som ikke er lov også. Hun biter med små skarpe valpetenner. Ikke i sinne, men fordi det klør.  Mitt barnebarn Silje var her på besøk i går. Hun begynner å få henget på det, " Nei Åsta, sier hun tydelig, tydelig nok til at den lille villstyringen kan finne på å gi seg. Men jeg har hatt så mange hunder at jeg vet at dette er nå en periode og så ordner det seg. Hun får gaver som om hun var en baby. I går fikk hun en nydelig hundejuletrepynt slik at skulle få sette sitt preg på treeet hun også. 

I dag gleder vi oss til skirenn. Jeg skal ikke tenke på doping og alt det kjedelige rundt sporten, men på gode prestasjoner, ærlig konkurranse og nasjonal stolthet. Jeg liker Marit Bjørgen, hun er et forbilde og noe for andre å strekke seg etter. Jeg liker Heidi Weng, hun oser av sjarm og vilje. I dag heier jeg på Heidi, hun har behov for noen 1.plasser nå og i dag tror jeg det går hennes vei. 

 

Klart det!

 

 




 

 

Det blir jo litt for tidlig.

Lille Åsta vekket meg tidlig i dag, hun måtte og hun måtte nå. Men har man baby i huset så er det vel slik det er. Ikke alle dager jeg står ute klokka seks om morgenen. Trøtt,  i savn av sengen og søvn, men likevel helt sjarmert av den lille frøkenen. 

I dag skal jeg ta med mitt barnebarn Andreas på kino. Jeg gleder meg til det. Det er greit med litt alenetid av og til. Blir det flere kan man lett bli litt overveldet. Andreas fikk velge film og han viste akkurat hva han ville se. Så skal vi kjøpe noe godt å bare være litt sammen vi to. Får vi tid skal vi innom arbeidsplassen til hans mor. Hun har nylig byttet arbeidsplass så det hadde vært koselig å se hvordan hun har det. 

På formiddagen får jeg barselsbesøk. Koselig det nå i disse innetider hvor vi ikke går fra Åsta lenge av gangen. 

Advent er bra.

Noen tar det ikke så tungt da. 

 

Fått adventskalendere vi. 

 

Mye kos. 

 

På torget i Trondheim.

 

Anne og Ella. 

En ny dag i emning.....

Pensjonisten er ute å år tur, Åsta ligger tett på meg å sover og jeg koser meg med en stakkars stund i fred og fordragelighet. Sjakk VM ble endelig avgjort. Jeg er nok ikke en av de mange som har orket å følge det annet enn fra nyhetene, men morsomt er det likevel. Vi soler oss i våre verdensmestre. Noe må vi jo ha å slå oss på brystet for. Så er det vel litt spennende å følge trilleren om statsbudsjettet. En merkelig innretning som gir de små partiene så stor makt. Litt galt i mitt hode. 

Radioen står på slik sånn passe høyt. Av en eller annen grunn  er musikken bedre om morgenen, Kanskje man må sitte i ro og virkelig høre. Jeg liker morgenene nå når jeg ikke må stresse av gårde til jobb. Jeg kan ta en ekstra kopp kaffe, jeg kan høre musikken, jeg skal ingen plass, må ikke gjøre annet enn det jeg vil. Når jeg er ferdig med morgenkosen skal jeg steke Goro. Så skal jeg koke en kopp kaffe og  smake på husmoræra. 

Da jeg gikk til tinghuset i går passerte jeg ikke mindre en syv tiggere. Jeg gikk å tenkte på hvor forskjellig våre liv er. Tenk å dra fra familien din til et annet land, sitte med en papirkopp i all slags vær i håp om å få noen slanter til å sende hjem. Sitte der å se oss haste forbi med fulle handlenett og selv aldri ha de mulighetene vi har. Det er vel ikke for stort offer og putte noen kroner i koppen. 

For en fart.....

Til tider så går det fort for seg her hos oss nå om dagen. Valpen Åsta er overalt. Når hun er i rette slaget går hun ikke, springer ikke, hun svever. Det er som på tegneserien hvor det står Svusj i snakkeboblen. Vi ser en svart skygge og så kommer det et svusj, over stuegulvet, gjennom gangen, snur på femøren og svusj så er hun tilbake. Så har hun små skarpe melketenner som liker å tygge på ting. Det er mange nei..Åsta og mange flink Åsta. Så fra det ene øyeblikket til det andre, går hun rundt seg selv et par ganger ...legger seg ned...og slukner. Da puster matmor ut, beveger seg forsiktig rundt for ikke å vekke yndlingen. Det er fred i heimen en stakkar stund. 

I dag skal jeg til Tinghúset i dommermøte. Saken fra noen uker tilbake skal få sin dom. Det er ikke før i ettermiddag så formiddagen ligger der klar for å fylle opp i alle fall en kakeboks. 

 

 

Gode minner.

Adventstiden handler mye om koselige sysler, men det handler også mye om minner. Minner om andre tider, stunder med mennesker som er..... eller ikke er her lengre. Det  var tradisjon i mitt barndomshjem å gjøre ting sammen. Vi bakte smultringer med min mormor, pepperkaker alle sammen, vi hadde juleverksted og koste oss sammen. Når pepperkakene og smultringene var ferdig plukket min mor ut de minst vellykkede og alle fikk smake. Når så det var gjort ble de dyrebare kjeksene lagt i bokser som ble tapet igjen. 

På lillejulaften dro min mor og far på kirkegården og min søster og jeg ble satt igjen hjemme for å koke grøt. Vi nøyde oss ikke bare med å passe grøten. Vi pakket opp julegavene, en fra hver giver ettersom vi alltid fikk likedan, så ble pakkene vel og vakkert pakket inn igjen. Kakeboksene som min mor trodde var trygget for små slikkmunner ....var nok ikke tilstrekkelig sikret. Tapen ble fjernet av boksene og vi tok to av hver sort. Ny tape var ikke vanskelig å finne. Vi skjulte alle spor etter oss før resten av gjengen kom hjem. Etterpå satt vi ved kjøkkenbordet, passet grøten og drakk kald kaffe med kjeks til. 

Min mormor var sterkt tilstedeværende mens jeg vokste opp. Hun ble tidlig enke og selv om hun etterhvert fikk egen leilighet så vi henne daglig. Hun var morsom og den som tok oss med på eventyr. Hun tok ting på strak arm og vi elsket henne. Hun kunne ta oss med på bytur der vi noen tider kunne føle oss rimelig spesielle. Alene var best, turen endte med kaffe på Norøna eller Bristol. All verdens herlighet i form av en rund, trygg og snill mormor. 

I dag er det strikkekaffe igjen. Som sagt liker jeg godt å gjøre ting sammen med andre. Det er noe med det å kombinere det nyttige med det hyggelige. 

 



 

Herlig helg.

Så er det mandag igjen. Vi har hatt en fin helg med middagsgjester både lørdag og søndag. Lørdag var sønnen og eldste barnebarn på middag. Når fetteren kommer vil også de tre andre gjerne være her så da ble det fult kjør. Så i går hadde vi besøk av svoger Odd og Tone og hans to sønner Hans-Jørgen og Esten. Etter middagen kom Hege, Bjørnar, Andreas, Silje og Kristian på kaffe. Så var det  juletretrenning på plassen rett her nede. Adventen blir sunget inn med gang rundt juletreet og så er det besøk av nissen. Nå skal juletreet stå der å glede alle oss som bor her til over jul. 

Jeg bare koser meg med adventsyslene. Noen ganger tror jeg jeg liker det bedre en  selve julen. Det å lage, forberede, kjøpe eller lage gaver og så alle de tingene som er gjentagende, de samme kakene, de samme forberedelsene som hvert år. Jeg stresser ikke med noe, det som blir det blir og resten får bare være. 

Så har vi vårt nye familiemedlem Åsta. Vi begynner å kjenne henne nå. Hun er en liten tøffing, trygg og god. Hun nusser, hun biter, hun renner rundt her og sørger for at matmor ikke trenger noe håndarbeid. Jeg ser på henne og kan ikke forstå at noe kan være så søtt. Så gjør hun et krumspring og blir enda søtere. Min svigersønn Bjørnar fanget henne i et lite blinkskudd. Ikke alltid like lett å fotografere henne etter som hun sjelden er i ro uten at hun sover. I går hadde hun et ball. Odds hund Lady var med ...hurra...Åsta koser seg....da ble det liv. 



 

 

Ikke sant.....



 

Gårsdagens syssler.

Litt til å pynte sjokoladeplatene med. 




Og karameller. 


 

Herlig.....

Utenfor er det bekke mørkt. Det regner nesten oppover så ute har man ikke mye å gjøre enda. Det er rart med det, men på en merkelig måte blir det enda koseligere inne. Vi har levende lys på bordet om morgenene nå i mørketiden. Sitter på morgenplassen i spisesofaen med kaffekruset og PC`en og har dagens første kosestund. Lille vennen Åsta har endelig lagt seg til ro. Hun starter dagen tidlig slik de fleste babyer gjør. Mørketiden ser ikke til å plage henne nevneverdig. Her mangler det ikke energi for å si det slik. Så plutselig er det hviletid og hun slokner i løpet av sekunder. 

I dag skal jeg først se mine to yngste barnebarn underholde elever, lærere og foreldre på skolen. De har et bra opplegg med hver måned underholder et trinn. Da får også alle som har hatt fødselsdag sin oppmerksomhet, månedens kunst får sin stund i solen og en klasse for premie for å ha vært den som utmerker seg den måneden. Prisen er høythengende og noe å strekke seg etter. Silje forteller «det er jeg som skal si hva vi skal gjøre» og Kristian kan ikke være verre «jeg skal være en bokstav og synge helt alene». Ikke rart at mormor gleder seg. 

Så i ettermiddag skal jeg til Ella for å lære mere om scrapbooking. Denne gangen skal vi lage pynt på sjokoladeplater. Håpet er at de skal bli høvelige  vertinnegaver. Vi får nå se. Uansett er det koselig å lage ting sammen. 

 

 

Faktisk ganske bra......

Det ble en hyggelig kveld i går med besøk av eldste søster og eldste bror. Det kommer alltid til å mangle en i slike anledninger, men jeg er glad for de som er her nå likevel. Gerd og Mike sov over, men dro allerede klokka syv for å komme seg på jobb i rett tid. Ble ikke mye søvn i natt, men valpen Åsta sov heldigvis til halv syv. 

I skrivende stund jager hun rundt med et tyggebein, gubben leser avis og jeg sitter her uten å gjøre noe særlig fornuftig. Men det er fin musikk på radioen, vi har levende lys på bordet og livet er da ikke så aller verst. 

 

Trenger en klipp kanskje. 



 

 

Julesokker og sinnasausokker.

 

Ble da litt flatbrød.

I dag skal jeg på sykehuset igjen. Det er bare en vanlig kontroll så det blir nok ikke særlig traumatisk. Livet endrer seg fort når man har kronisk sykdom, det krever litt på mange måter. 

I kveld kommer min søster og hennes kjæreste og min bror og svigerinne på middag. Planen var å gå ut å spise før jul, men ettersom vi har fått lille Åsta og helst ikke vil gå fra henne lenge av gangen enda, så blir det middag her hos oss i stedet. De blir bare tre av fem søsken, men jeg er glad for de som er her.  Min yngste bror og svigerinne bor i Asker så da blir det vel litt mye forlangt å be dem med. Håper vi kan treffes i julen i alle fall. 

Så  er flatbrødforsyningen for de neste par månedene på plass. Ikke akkurat de rundeste leivene, men sprø og gode. Tradisjonsmat synes jeg også er mor å lage og nå har takken vært fremme to dager på rad. I går bakte vi mørlefse. Litt må man jo ha til jul. Våre tre yngste barnebarn hadde et ball på skrellet, men litt havnet da i fryseren også. Det sies at trøndere spiser mye flatbrød. Har ikke sett noen statistikk på det, men det kan nok stemme. 



 

Nå ja.......

I dag skal det bakes flatbrød. Har en stor deig som bare gleder seg til å bli noe bedre en gang i løpet av dagen. Det å være opptatt med andre ting passer egentlig ikke valpen Åsta noe særlig. Hun vil ha oppmerksomhet og hun vil ha selskap. Hun jager rundt i leiligheten på jakt etter nye fantestreker. Det tok ikke henne lang tid for å bli husvarm akkurat. Men hun er søt nok til å smelte hvilket som helst hjerte så jeg bare må dra på smilet.

Ute er det mørkt og trist, men ut må man en tur uansett. Nå er turkamerat Linda i syden og jeg mangler hennes selskap. Så er Åsta for liten til å gå tur og pensjonisten og jeg vil ikke gå fra henne lenge av gangen enda, så da må jeg gå alene. Ikke helt greit det for meg som er bedre vant, men slik blir det vel noen uker nå. 

 

Silje min.....

Mitt seks år gamle barnebarn Silje kommer ofte på besøk. Hun liker å sitte sammen med noen å lage ting. I går ville hun lage julekort. Julekortet fikk blomster og masse pynt. Da det ikke var mere plass på kortet pyntet hun konvolutten. Det går fort et par timer når vi sitter slik å sysler for oss selv. Mormor får hjelp hun også. Silje har blikket og forstår hva som mangler. "Du kan jo ha en blomst her» sier hun med overbevisning. 

I høst begynte hun på skolen. Hun er i ferd med å lære å lese og skrive og staver seg selv frem til God jul. Jeg ser meg ikke mett på henne. Hun er ivrig på å lære og hun forteller om ting hun opplever på skolen. På fredag skal første trinn ha underholdningen på skolen. På lørdag hadde hun vært på bursdag hos Eira...der var det bare tre gutter. Eira går ikke på hennes skole, hun har flyttet, men Silje savner henne litt. Enda er mormor hennes fortrolige og kan være en del av hennes verden. Jeg håper livet har mye å by på for henne, at hun alltid vil være trygg, at hun får ballasten nå i barneårene slik at hun er bydd på voksenlivet som kommer etter hvert. 

 

 

Åsta igjen.....

Valpen Åsta jager rundt, setter seg ned på rompa..ser seg rundt etter nye påfunn. Her er så mye nytt, her er så mye å lære, oppleve, erfare, hun er ny i livet og hun er ny her hos oss. Hun er også en kilde til gode varme følelser, smil og masse....masse kos. Det er mange nei og mange flink...det er herlig uro i en ellers forutsigbarhet. Hun er ikke bare søt...hun ser litt innmari ut. Et øre står rett opp og den andre henger ned. Hun er Åsta hjerteknuseren. I dag er søndag, men klokka seks startet  dagen som den hør og bør med småbarn i huset.Det gjør ingenting. Jeg koser meg. 

I går skrev jeg om å fange øyeblikket. Nå prøver jeg å fange øyeblikk der hvor øyeblikkene er ganske korte. Åsta bryr seg ikke om å bli fotografert. Øyeblikkene forsvinner før fotoapparatet vinner å fokusere ferdig. 

 

Kan man fange tiden?

Min svigersønn er flink til å fotografere. Han er ikke utdannet fotograf, men han har et blikk som ser det som er vakkert og fanger øyeblikket. Nå trenger dere ikke ta mitt ord for det, han legger ut bilder han tar og selger mye på nettet. Nylig var han og en kompis i Lofoten og fotograferte. Noen av de bildene var bare så fine. Det var som du både så og luktet. Du følte det. 

Så kan man alltid diskutere hva som er vakkert, selv om de fleste av nok vil synes Lofoten tar en stor del av kaken. Mye av det vi ser i naturen kan gjøre inntrykk på oss. Men av og til så ser du noe som er så vakkert at det nesten tar pusten fra  oss. Det er en nesten religiøs følelse, et øyeblikk hvor du tanker at dette kan ikke ha kommet av seg selv, det må være noe større og mektigere som har ønsket å gi en slik følelse. 

Jeg har alltid følt at tiden vi har er for kort, de gode øyeblikkene for korte og for meg er det noe av grunnen til at jeg liker å fotografere. Det å holde fast i øyeblikkene, fange tiden og følelsen. Det er noe jeg alltid har følt at jeg må henge fast slik at jeg ikke mister taket og drar en plass jeg ikke vil være. 

Så er noen av de bildene jeg----- ser slike som Bjørnar tar og noen av dere her i bloggverden. De fanger tiden og de fanger meg i de følelsene de vekker. 

Trivelig.....

Her dreier det seg i stor grad om valpen Åsta, vi skal bli kjent med hverandre, hun skal lære en masse nå de første ukene og vi må prøve etter fattig evne å oppdra henne. Her i huset har vi aldri hatt noe strengt regime, men noen leveregler er det da.

Jeg tenkte på det i går kveld at alle unger er så utrolig søte, kan det være for at vi skal bli glad i dem og ønske å ta vare på dem. Passe på at ikke noe vondt skjer, beskytte dem mot fare og ellers bare elske dem for den de er. Det er trivelig med en ny hund. Det har vært et stort savn etter at vi mistet Pontus i sommer. 

I dag skulle vi egentlig i begravelse til en bekjent. Nå skulle min venn Anne komme å sitte med Åsta, men jeg er dessverre ikke i stand til å bli med så gubben får gå alene. Anne er bedd på middag i stedet. Laks og pasta er ikke langt fra livrett for min del. 

 

 

Hei jeg er Åsta.....

Vi har hatt vår første natt sammen. Åsta er navnet, hun er åtte uker i dag og verdens åttende vidunder. Nå har vidunderet en sterk vilje og viser allerede en krevende personlighet. Hun blir lett frustrert og sier tydelig fra om hva hun vil. Hun raser over gulvet, gjør seg kjent med hver krok i sitt nye hjem. Hun sov søtt helt til seks i morges....mellom oss i senga. Nå er hun uthvilt og klar for litt herjing. Hun prøver å komme seg opp i sofaen og hyler i frustrasjon når det ikke går. Håndarbeid i fred og ro...blir nok ikke i dag nei. 

 



 

Årets nissedame.

For noen år siden kjøpte jeg Gunnar på en julemesse. Siden da har han sittet ensom og alene på kista. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle skaffe han en kone og nå har jeg endelig fått strikket en til han. 

Vel.......

Valget i USA er over og med det den spenningen det førte med seg. Nå synger den nyvalgte påtroppende presidenten en ny sang. En sang med en litt bedre melodi, men av og til trenger en falsk tone gjennom og får meg til å huske hvorfor jeg om jeg hadde stemmerett i USA ,nok ville ha sendt min stemme i en annen retning. 

En av hans kvinnelige tilhengere ble under valgkampen spurt om hvordan hun taklet den måten han snakket om kvinner på. Det handlet om hans noe stygge uttalelser vedrørende tafsing på kvinner. Hun forsvarte han med at menn er menn og det var forventet at de kom med slike kommentarer. Slik var menn og det måtte vi bare leve med. Nå reagerer jeg alltid  på slike uttalelser. Jeg har et stort håp om at slike menn  er unntakene og ikke reglene. Jeg har en mann, en sønn, en svigersønn, tre gutte barnebarn, to brødre og mange andre mannlige venner og bekjente. Jeg ville blitt meget skuffet om en av disse skulle mene at det var greit å snakke eller tenke slik på kvinner. 

I dag tenker gubben og jeg å ta benene fatt oppover dalen her og til en bydel som heter Tiller. Der koster vi på oss en kopp kaffe før vi går hjem igjen. Trenger litt frisk luft nå selv om det regner ute og en  egentlig kunne tro det var en bedre ide med innesyssler. 

Eltefrie langtidshevede rundstykker.

Ikke ofte jeg legger ut oppskrifter på mat. Det er nok dessverre slik at jeg ikke er særlig glad i matlaging, selv om jeg liker å spise god mat. Denne oppskriften er etterspurt og rundstykkene ble veldig gode så da gjør jeg et unntak. 

Dessverre har jeg ikke noen bilder, noe er spist og noe er i fryseren, men dog:

500 gr. mel  grovt/fint. (jeg bruker havre og mest grove meltyper)

En kvart ts tørrgjær. 

En halv ts. salt

4 dl. Vann.

Bland sammen (skal være litt klissen)

Heves 10-20 timer. 

Settes med skje på bakepapir

Settes i kald ovn på 250 grader i 30 min. 

Det er bedre med dag......

Mange ting surrer rundt i hodet for tiden. Når det er slik blir søvnen borte og mange av nattetimene blir vonde og lange. Så når morgenen endelig kommer,  er det ikke særlig tungt å stå opp. Morgenmoduset er lettere å takle, da kan tankene pensles over på litt hyggelige ting. 

Nå tenker jeg at ettersom jeg likevel er oppe,  kan jeg overraske gubben med nystekte rundstykker når han kommer opp. Oppskriften på disse fikk jeg av min niese på fredagen. Hun serverte eltefrie , langtidshevede gode rundstykker. Det er nesten ikke gjær i dem og man kan selv mikse sammen melblandingen slik at man unngår vanlig hvetemel. Deigen ble satt i går. De skal stå 10-20 timer før de stekes. Blir mine like gode som hennes blir det nok en vanlig sak her også. 

Det var skikkelig koselig på messen i går. Anne, Anne-Grete og jeg møttes der til en kopp kaffe. Jeg tok lodd og vant en veske. Messen her er ikke av de store, men de som stilte hadde mye fint. En brettet de fineste ting av papir og så Ella da som er kjempeflink med symaskinen. 

I dag kommer Hege og Bjørnar på middag. Ungene er på helgebesøk hos en tante og da får vi de voksne helt for seg selv. Ikke så ofte det.....Så er det farsdag og da tenker jeg nok litt på min egen far som døde for tre år siden. Hadde han levde ville vi ha vært hos han som vanlig på farsdag. Bildet her er fra en tur til Østersund. Det er nok en av de tøffeste tingene vi må leve med...dette at folk blir borte og vi i all fremtid savner dem. 

 




 

Litt travelt om dagen.

I dag skulle vi egentlig dra på dagstur til Røros, men så har det vært så travelt at vi venter litt med det. Var på bytur med Anne i går. Jeg var mest med, men Anne fikk handlet litt og så ble det som vanlig en god prat på kafeen. Pensjonisten og jeg var invitert på lunsj hos min niese Mette og hennes Adrian. De har nettopp kjøpt seg ny leilighet. Leiligheten lå i hyggelige omgivelser og hadde noe jeg alltid savner .......nemlig sjøutsikt. Mette bød på herlige varme rundstykker og godt pålegg så det ble noen fine timer der også.

På vei dit var vi innom en kjempestor utstyrsbutikk for dyr og dyrehold. Butikken heter Hund som hobby og drives av fine Ine , som vi tidligere har kjøpt valp av. Jeg hadde ikke akkurat grudd meg til den turen og nå kan vi si at Lille Åsta har det meste av det hun trenger slik nå i starten. Egentlig ikke så travelt det, men i sum når man ikke er helt i form så blir det nok. 

I dag har Ella og en gjeng med produktive damer og en mann julemesse i forsamlingshuset rett her oppe. Jeg som elsker håndvterksmesser skal naturligvis dit. Skal møte et par andre damer der på kaffe så da borger det for en ny fin dag.  

Ny Islender til gubben.

Uff ja.......

USA har fått en ny president. Mange har fått akkurat den presidenten de fortjener, den de gikk å stemte på. Andre er ikke like glade i dag. Noen av dem går i gatene og roper at han ikke er deres president. Nå kan de si hva de vil...han er det...han er deres og han vil ha betydning også for mange utenfor USA. Slik er demokratiet. Flertallet bestemmer, flertallet er allmektig og alle de andre må bare gratulere og håpe på det beste.

Politikerforakt handler mye om overskrifter og medias makt. Men det handler også om å orke å gå litt i dybden, det handler om engasjement og det handler om å få frem de rette personene. Jeg er medlem i Arbeiderpartiet og har vært med i lokalpolitikken her i Trondheim. Ikke alt de finner på er jeg like glad for, men dog. Kanskje har amerikanerne et poeng, de har tatt et oppgjør med pampene , med den polerte typen politiker og selv om kandidaten ikke er helt stueren så tror de han kan skaffe sårt trengte arbeidsplasser og gjennom det få amerika på bena igjen. Det  har boblet en stund og nå har det rent over. 

Nå for vi krysse fingrene og håpe at han har nok innsikt til å bevare verdensfreden. Det handler mye om diplomati...kanskje ikke den nyvalgte  presidentens  sterkeste side. 

Morgenstund - gull i munn....

I dag og i morgen skal jeg tjene som meddommer i Trondheim Tingrett. Opp gjennom de over 20 år jeg har hatt denne oppgaven er det blitt mange saker. På mange måter er det tøft, det er alvorlige saker som påvirker mennesker man skal sitte til doms over. Jeg kjenner på alvoret, men har også stor tro på vårt rettssystem og rettferdigheten som ligger til grunn. Det at alle har rett til forsvar og alle har rett til å bli hørt. Parter, vitner og ikke minst andre berørte. Viktige ting i en rettsstat slik som vår

Ellers går alt sin vante gang her på Romolslia. Det er full vinter med mange kuldegrader og snø, men når det er vinter kan det like godt være slik. Nå skal jeg høre på nyhetene for å finne ut om USA har fått sin første kvinnelige president. Litt spent nå. 

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

63, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits