Tralalalalala!
Anne-Lise og jeg satt ute med eplevinen vår til klokka var over ti i går kveld. Makan til fin kveld skal man lete lenge etter, men når det først er slik da vet man at samme hva som skjer så har man opplevd denne spesielle kvelden og kan ta den frem og lukte på den når det kommer dager som ikke er helt slik.
I går var jeg på sykehuset på kontroll og i den forbindelse er det også alltid blodprøver. Selv om jeg ikke er spesielt pysete av meg begynner jeg nesten å grue litt fordi mine årer er slik at man sliter med å få det til. I går var det tre forsøk, så varmt vann enda et par forsøk, ny sykepleier , så varme omslag og endelig ble det. Når det gjelder sykdom ellers lever jeg etter prinsippet "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Ingen vits i å syte og klage, men skyv det positive foran seg, la det smake lengst mulig og hold seg for nesen og svelg det som ikke er så bra som vond medisin.
Så tilbake til denne dagen...gjett hva...kanskje ikke akkurat 100 000 kroners spørsmålet...jeg skal på sykkeltur, denne gangen til Heimdal...som ligger en 5-6 km. lengre sør. Skal møte en venninde der og så skal vi sykle en tur sammen. Må benytte seg nå når været er så fint. Ellers så får jeg en daglig dose kjeft av leiligheten nå, den krever tiltak før helgen. Den vil vasket og shines og liker ikke at den som skal utføre disse tjenestene prioriterer andre ting. Så når jeg kommer hjem er det vel bare å krype til korset og sette i gang med godt mot....eller noe slik....




















