Slik er det i dag igjen....

Det regnet i hele går, det regnet i hele natt og nå øser det ned. Vi hadde håpet på finvær litt mere enn en dag, men slik ble det ikke.  Nå er det ikke mye å finne på ute i slikt vær, men man har da radio, TV, strikketøy og en god bok så da kan man vel tåle en dag eller to til. I dag skal jeg klippe håret, noe som nok ikke er en dag for tidlig. Håper frisøren på Øra kan finne ut av alt det grå fjonet slik at jeg ser litt mere velstelt ut.

Det er mye i livet som skal til for at man skal føle at man har det bra. For meg er alle de grunnleggende tingene på plass, men man uroer seg for mangt og mange rundt seg. Alle må liksom ha det bra for at du selv skal kunne nyte dagen. Når det ikke alltid er slik, man har litt å uroe seg for, men det er vel det man må betale for å bry seg om noen. 

Åsta som er mitt muntrasjonsråd i hverdagen smøg seg mellom puten og PCèn nå. Hun krever oppmerksomheten og det må hun vel få. I dag er hun 8 måneder og snart voksen. Tiden går sannelig fort.

Husk....



 

Ikke så verst....

Det tegner til å ble en fin dag her ute ved Trøndelagskysten. I morges lå jeg å hørte på vinden,som heldigvis etter hvert har stilnet litt selv om den nok ikke helt har gitt opp enda. Vi har endelig rotet oss til å kjøpe Dabradio og for meg som hører mye på den er jo det et must. I går ble vi invitert på deilig lunsj hos svigerinne og svoger på Kyrksæterøra og etter hvert kom solen frem og vi kunne sitte ute med kaffen etterpå. Nå etter en lang vinter og iskald tidlig vår gjør det seg å kunne sitte litt ute. 

Åsta har et elderado, hun får gå her ut og inn som hun vil. Dessverre så vil hun også svært gjerne hjelpe til å luke i staudebedet og dte å holde henne unna det er nok en tapt sak. Akkurat nå ligger hun langflat midt i bedet og gnager på noe jeg ikke helt vet hva er. 

 

Nå blir det grønnsaker håper jeg......

Da vi kom til hytta i går formiddag var det slik omtrent oppholdsvær. De få dråpene som kom valgte vi å overse og begynte med å plante i kassene med en gang. Nå er frø til to sorter gulrøtter, reddiker og sukkererter kommet i jorden og da er det bare å stelle fint med dem inntil de forhåpentligvis kan høstes inn etter hvert. Så kom det to poser med solsikkefrø fra SOS barnebyer og da måtte vi prøve dem også. Nå har vi litt luking i bedene så skal det bli bra håper jeg. 

I dag regner det igjen og skodden henger langt nede mot vannet på andre siden av fjorden her. Litt merkelig for det var fint og rødt over Hitra i går og det bruker å bety finvær. I og med været så blir det vel mest sosing inne i dag, men det kan vel være greit det også.

Hytta i dag.....

Det er noe spesielt med en fin vårdag og er det 17. mai i tillegg så blir det jo helt perfekt. Her var overskyet ra morgenen av, men litt utpå dagen så lyste det opp og ble akkurat slik det ville være om vi selv hadde bestilt det. Hege, Bjørnar og ungene kom på middag og så ble vi med 17. mai toget som går her lokalt. I byen er det både barnetog, russetog og borgertog, men i år holdt vi oss rundt i nærområdet. 

Nå i dag pakker vi og kjører på hytta. På høy tid og få sådd og fikset hagen der ute nå når det endelig er slutt på vinteren. Nå har det vært et par travle uker så jeg gleder meg til å senke skuldrene og bare ta dagene slik de kommer. Det regner igjen nå, men det kan jo forandre seg fort. 

 

Fin morgen....

Man kan bli litt andektig når dagene er slik de er nå. Den aller beste tiden på året når naturen begynner på nytt etter en lang dvale. Nå ser vi nye blomster hver dag og det å få være med på en ny syklus er bare helt vidunderlig. I dag skal vi besøke min søster Tones grav. Fiffe litt opp før nasjonaldagen. Vi skal møte svoger Odd der og gjøre det sammen. Jeg tenker mye på henne og savner henne hver dag. Men det er slik som bare skjer og det er ingenting man kan gjøre med det. 

Men nå har hennes sønn vært her i noen dager, han er min gudsønn og en skikkelig herlig person. Så kan vi snakke om hans mor og min søster og være både glad og trist på en gang. 

 

Hjemme igjen

Vi har hatt en kjempefin helg i Molde og på Vestnes. På lørdag ruslet vi rundt i Molde by, tok et glass vin ute for første gang i år. Det var så deilig å se bare legger og korte armer etter all den sene vinteren. Konfirmasjonen var perfekt med en skikkelig sjarmør som hovedperson. Så koselig å være litt sammen med svigerinne Dorthea og hennes familie. Alt i alt en minnerik herlig helg. Men så er likevel slik laget at borte bra, men hjemme best. Man trenger noen slike avstikkere fra hverdagen, men så er hverdagen velkommen igjen. 

Min nevø Hams Jørgen har vært her og passet Åsta. Han ble over til i dag så fikk vi oss et par runder til med kortspill utover seinkvelden og starten på natten. Nå i dag tenkte jeg å sulle litt her hjemme før ungene kommer innom etter skolen, så er det tur med Linda på ettermiddagen før vi er bortbedt til Anne på svensk sjokoladekladdkake. 

 

Moldetur.

Det slites til....

Jeg er ikke av dem som setter mitt lys under en skreppe så når jeg er fornøyd selv så skryter jeg. Dette til tross for at jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at det nok er bedre strikkere, syere og alt slike. Jeg vet vel også hva som mangler...nøyaktighet og tålmodighet. Men jeg liker det...liker å se ting ta form...bli til sokker, puter og hjemlagede konfirmasjonskort. Så tenker jeg at jeg har jo laget det og da kan jeg vel like godt være litt stolt av det. Så her kommer siste tilvekst i sofaen...hjertepute nummer to. 

 

I dag drar vi til Molde for å overnatte før vi i morgen skal i konfirmasjon i Vestnes. Lenge siden vi har sett folket der så vi gleder oss masse. Det blir også en liten utflukt for oss to med overnatting i Seilet og tur på byen i kved. Min nevø Hans -Jørgen har kommet for å være hos Åsta mens vi er borte. Vi tre spilte kort til sent i natt så nå er jeg vel litt i minus med søv, men moro var det. 

Et par ganger i året blir det satt ut container så vi kan få kastet skrotet vi ikke lengre skal ha. Denne containeren skal stå til mandag og i går bar gutta den utslitte spisesofaen vår ut dit. Nå er det liksom ikke rett uten den plassen vi holder ttil utover morgenen, men vi har bestilt ny som forhåpenligvis nok dukker opp i løpet av noen uker. I mellomtiden blir alt galt. Sofaen var nok glad for å pensjoneres for den var stoppet både her og der, men den var så god at vi ikke helt ville gi slipp på den. 

Konfirmasjonskort.

Dagens produksjon. Kjempemorsomt. Anne og jeg har kjempegod hjelp av eksperten Ella.

Sydd Ny sofapute i dag og en til på gang.

Det er jo koselig da.

Det er merkelig kaldt for årstiden, men her på berget kan det være vanskelig å se forskjellen på årstidene om man bare ser på temperaturmåleren. Anne og jeg fikk oss en fin sykkeltur da, hun på sin nye el-sykkel og jeg som er frelst fra før. Det er noen av de fineste øyeblikkene når man kan sitte på sykkelen og få seg en fin tur. Men det er ikke Anne og jeg uten at vi finner på noe morsomt så da vi fant ut at vår favorittbutikk «Tanta til Beate» hadde flyttet fra Bakklandet og til Valentinlyst måtte vi stikke innom. 

I dag skal Ella og jeg ha en sydate. Denne gangen skal vi prøve oss på en sofapute. Det kan bli spennende. 

Nå ja.

Det ble en travel dag i går. Besøk hos øyelege som jeg trodde skulle ta en halv time ble til to og en halv. Litt dumt det ettersom jeg hadde lovet å passe min søster valp, men da fikk pensjonisten bare fikse det alene. Så ble det liv i heimen med barn og hunder og masse kos før Jon Snow  hjem. Etter tur med Linda renset vi møbler og tepper. Vi leide en slik stor maskin og styrte på. Resten av kvelden ble tilbrakt i en sofa uten puter...ikke særlig behagelig, men kanskje enda verre å sitte i fuktigheten etter rensen. 

Når vi først var i gang ble resten av stuen shinet litt ekstra og nå lukter det herlighet og renhet her jeg sitter. Så kan jeg dra avgårde med Anne på sykkeltur med god husmoræra i behold. Egentlig en grei følelse det selv om jeg nok hadde dratt avgårde uansett. 

I går snødde det igjen og i natt har det vært alt for kaldt i forhod til statusen på kalenderen. Nå i dag skinner solen fra blå himmel, men dynejakken trenges nok nå fra morgenen av likevel. Nå kan vi vente til desember på mere snø for min del og helst desember om ti år, men det er vel ikke jeg som bestemmer. 

Søskenkjærlighet.

Åsta steller pent med halvbror Jon Snow. Litt slitsomt da med yngre søsken.

Tralalala...




 

Mandag herlige morgen.

Det ble en fin dag i går i Liv-Marias konfirmasjon. Jenter i den alderen er så fine og i bunaden kommer finheten enda bedre frem. Nydelig dekket bord, sodd som tradisjonen er her på berget, noen og seksti gjester og masse gode kaker. Nå er det bare en uke til neste konfirmasjon så vi får vår porsjon i år. Herlig da og være med på å feire unge liv. 

I dag er det hverdag igjen og den vil begynne som vanlig med Åstas luftetur rundt Romolslia sammen med Anne-Greta og Frida. Så skal gubben og jeg sykle opp til Tiller for å møte Anne-Lise og Kalle på kaffe, på ettermiddagen kommer Åsgårdsreien i form av tre friske unger og så er det Lindatur i kveldingen. Når så dette programmet er over har nok også energien jeg starter dagen med tatt slutt og sofaen ser ekstra god ut. 

Akkurat nå sitter jeg i min slitte spisesofa med PCèn og kaffekruset. Åsta har sluknet mellom pensjonisten og meg og livet er ikke så aller verst. 

Det er konfirmasjonstid.

I dag skal vi i konfirmasjon til min nieses datter Liv Maria. Lille Liv Maria som ble født på en annen konfirmasjon i familien. Min mor var med på fødselen og hadde nok et ekstra øye rettet mot henne etter det. Det er merkelig rart at det siden da har gått så mange år at hun nå står konfirmant. Neste helg er det enda en, men da må vi ta en overnatting i Molde samtidig. 

Det er nok konfirmasjon her i området også, selv om  omgivelsene ikke akkurat er festlig. Store maskiner og nakne stygge vegger er det vi ser fra oss.Slik vil det vel være en god stund fremover. Folk klager over alt rotet hjemme, arbeidsfolk som ramper rundt inne i vernesko på parketten, søl og støv. Ikke morsomt mens det står på, men det blir vel slutt en gang også. 

Lille yndlingen her i huset har hatt sin første løpetid, hun får barnevakt i dag ettersom vi nok blir borte en stund. Da kommer Anne og sitter her med strikkingen sin mens vi er borte. 

 

Markblomster.

 Vi hadde verdens fineste dag i går, en dag var det vinter og neste dag blomstret løvetannen og vi gikk lettkledd ut i herligheten. Mitt barnebarn Silje og jeg gikk for å plukke blomster og fant hele syv sorter i blomstring. Vel hjemme igjen måtte vi finne dem alle i blomsterboka mi. Jeg tenkte på min far som var så glad i å plukke markblomster og tenkte at Silje nok er en god arvtaker der. Jeg er nok litt slik selv også, går med nese i grøftekanten for å se om det har kommet noe nytt. Er det egentlig noe vakrere enn en svett barnehånd som holder alt for hardt i en bukett markblomster. 

Min venninne Anne har kjøpt seg el-sykkel så da blir det sykkeltur i dag. Nå er det overskyet igjen, men temperaturen er slik at vi slipper nok mere snø. 

 

Sunn sjokoladekake.

Anne og jeg hadde en fin tur til Stjørdal i går. For noen dager siden fikk jeg servert en sunn sjokoladekake hos Ella, den laget jeg i går da vi kom hjem. Veldig enkelt og veldig godt.

Til en porsjon tar men:

1 banan,

1 egg,

1 ss smeltet margarin,

1 ss kakao og

1 ts vaniljesukker.

Jeg brukte en stavmikser og moset deigen med. Hadde det i et krus og stekte den 20 min. i ovnen. I følge oppskriften skal den stekes i mikrobølgeovn, men det har jeg ikke. Man kan ha på friske bær eller gjøre som jeg og bruke litt iskrem. Godt og veldig sunt. Spesielt for meg som prøver å unngå mel. 

Sonekveld.....

I går var vi med vårt barnebarn på sonekveld. Massevis av unge ivrige fotballspillere i fri utfoldelse, unge dommere, stort arrangement og herlig vær. Vår lille håpefulle var ikke av de ivrigste, hun var ikke helt sikker på om hun ville spille, da hun så kiosken var hun egentlig og akutt sulten. Men på de tre korte kampene de spilte scoret hun fem mål og da fikk pipen en annen lyd. De vant en kamp og tapte to, men det ville hun ikke høre. Vi vant alle kampene fortalte hun broren etterpå. De er søte disse seksåringene. Man kan lære mye av lagspill. Dette med å gjøre ting sammen, sosiale koder, dele og det å glede seg på andres vegne. Så hadde de en suveren trener som med overbevisning fortalte de unge spillerne at det viktigste var ikke å vinne, men det å ha det moro. 

I dag skal jeg kjøre venninne Anne til nabobyen Stjørdal hvor hun har legetime. Det kryr av leger i Trondheim, men man må til Orkanger eller Stjørdal. Forstå det den som kan. Men har man ikke bil så er det ikke så lett så da tar vi det sammen som en liten utflukt og så har vi en fin dag sammen. 

Yeah.......

Endelig kom det noen gode nyheter i går. Jeg var på sykehuset og tok ultralyd av hjertet. Det var nok sånn litt for sikkerhets skyld ettersom mine aortaen er mye utvidet, men dog. Jeg hadde en skikkelig ekkel følelse på morgenen. Så så legen så alvorlig ut der han satt og så på skjermen. Men så så han opp smilte og sa at her er alt i orden. Ny kontroll om tre år. Hjertet mitt er stort, bankende og varmt, men ikke for stort eller for varmt. Tenk det. Så var det veldig hyggelig å få meldinger fra de som hadde tenkt på meg og som lurte på hvordan det gikk. Det å da kunne si at alt så bra ut. Herlig.

I dag tenkte jeg å roe ned litt hjemme på formiddagen. Det har vært et tøft program noen dager og jeg trenger å ta meg inn litt. Men i kveld  er vi invitert på bursdag til en venninne og i ettermiddag skal vi følge barnebarnet som skal spille fotballkamp. 

Det blomstrer.

Hvert år er vi i domkirkeparken på en fin vårdag i den tiden disse blomstrer mellom gravene. De vokser tett som et blått teppe og er bare vidunderlig. Jeg tror det er hageplanter, men vet ikke hva de heter. Når det ser slik ut da er det vår.

Litt moro i dag.

Egentlig er dette bare tenkt å være morsomt, men det ligger noe i grunnen her som ikke er like morsomt. Et så stort fokus på utseende er uheldig. Unge mennesker som ser sin verdi i et vakkert utseende og blir utrygg både på seg selv og sin kropp. Det finnes et ideal og målet er å bli så lik som mulig. 



 

Gratulerer med dagen..

Flagget vaier fra den bitte lille stangen på verandaen i anledning dagen. Denne dagen som har betydd så mye for arbeidsfolk over store deler av verden. Den dagen som sier noe om en lang og tøff kamp for rettferdighet og gode avtaler for arbeidere i alle yrker. Gode og trygge arbeidsvilkår, en lønn og leve av, fritid og andre viktige sosiale ordninger. Vi har lønn under sykdom, vi kan være hjemme når barna blir syke, vi har trygd i alderdommen og en masse gode ordninger som hører til i et velferdsamfunn. Dagen er vel ikke en kampdag som som før, men for meg er det er en nødvendig markering og anerkjennelse for hva man har fått til og ikke minst at det er der ikke for evig tid om vi ikke verner om det. 

I dag blir første gangen på veldig mange år at vi ikke skal gå i demonstrasjonstoget. Ikke for at jeg ikke vil, men fordi jeg har lovet min søster Gerd og være med på våre foreldres grav og så etterpå hente hennes nye valp. Valpen er Åstas halvbror og en skikkelig sjarmør. Vi har vært å sett på han en gang før. Så i kveld er vi invitert til Anne-Lise og Kalle på kaffe. 

Gratulerer med dagen. 

 

Fin morgen....

Jeg hadde en hyggelig kveld med Turid og hennes venninner i går kveld. Turid vartet opp med både god middag og Pavlova til kaffen. Så med god mat, god vin og godt selskap så var kvelden i boks. 

Turid ble jeg først kjent med da hun og hennes familie flyttet inn der vi bodde på den tiden i  leiligheten under oss. Hun hadde en sønn på samme alder som min sønn og både guttene og vi ble fort godt kjent. Turid og jeg syklet de 7,5 km. til jobb ,mens vi pratet om alt og ingenting. Vi møttes utenfor oppgangen og la i vei. Så når sykkelsesongen tok vi en tur med toget til nabobyen Stjørdal.  Slik gjorde vi i mange år. Nå sykler vi ikke, Turid ble AFP pensjonist nå i år og jeg har vært hjemme i fire år, men Stjørdalsturen er enda en årlig hendelse. 

Åsta vekket meg og måtte ut litt etter seks i dag så nå sitter jeg med kaffekoppen og koser meg med den og den fine morgenen. Åsta har gjort det hun skulle og tatt en powernap ved siden av meg. Når dagen har kommet ordentlig i gang så tar vi oss en skikkelig tur ut, men enn så lenge er dagen ung og jeg nyter stunden her på froksotplassen. 

Sterke sammen.

Noen ganger er livet som en Berg og dalbane, det går opp og ned i rasende fart. Nedturene er utfordrende, men noe av det vi vokser mest på. Vi lærer å ha empati med andre, dele smerter og de tunge takene i livet. Man blir sterke sammen og man kan ofte trenge noen å lene seg på. Oppturene gir skrekkblandet fryd, de gode øyeblikkene der livet smiler til deg. Der man kjenner kroppen boble av energi og forventning. Uansett om det går opp eller ned så trenger man noen å dele med. Det er bedre å dele med andre. 

Nå i helgen er jeg gressenke, mannen har tatt med seg et av barnebarna og reist på hytta.  Selv er jeg invitert i fødselsdagsselskap til venninde Turid i kveld og det vil jeg jo ikke gå glipp av. På formiddagen tenkte jeg å sykle meg en tur i finværet. 

 



 

Tøffe tak.....

Åsta og jeg har en morgenstund for oss selv før resten står opp. Det er tidlig enda, men vi har vært ute å gått dagens første luftetur og nå ligger hun tett inntil meg og tar en ekstra liten powernap. Svigerinne Dorthea har hatt en lang dag på sykehuset med mange tøffe prøver. Hun er en sterk dame og tar det meste på strak arm. Sykepleieren ville ikke at hun skulle dra helt hjem i går så da ble hun en ekstra dag her. I ettermiddag sitter hun på med gubben hjem igjen. 

Ella og jeg hadde sydate i går formiddag og sydde bærenett. Vi blir begge så oppslukt av syingen at vi glemmer både tid og sted. Jeg har vel nevnt det før, men for meg er det noe med det å gjøre ting sammen. Så prater vi litt, tar en kopp kaffe og gyver løs på alle syingens mysterier. Løsningen ligger vel mere hos Ella enn hos meg, men jeg nyter godt av hennes kompetanse og lærer litt hver gang. 

I dag formiddag tar Dorthea og jeg oss en bytur. Kanskje blir det en kopp kaffe også....skulle ikke forundre meg mye. 

 

Jeg syr og syr.

Enda et nederlag....

Vår nye venn i USA har nok en gang fått en ørefik av en dommer. Men det skal han ha, han vil mye og han er ikke redd for å dumme seg ut. Nå ville han straffe innvandringsvennlige byer økonomisk og har antagelig ikke helt fått med seg at det er kongressen og ikke presidenten som fordeler midlene. Nå viste heldigvis dommeren dette så da ble nok et nederlag. Det er ikke alle som har så lett for det, men da bør de kanskje ikke være presidenter. 

I natt har det snødd igjen, men vi hadde da noe som lignet på vår en dag og en isende kald sykkeltur. Ikke ofte man ønsker at bakken skal gå bratt oppover i stedet for motsatt, men neglebitt og iskald vind kan være verre enn en svett oppoverbakke. 

Snart kommer svigerinne Dorthea og skal være til i morgen. Synd med været, men vi finner vel på noe likevel. Skal bli koselig å ha henne her litt i alle fall. 

Gode dager.

Vi hadde en fin dag på bowlingen i går. Nå ser det ikke ut som om sjansene til å komme på landslaget er særlig store, men for oss nå er det greit å ikke ha slike ambisjoner. Nå gjelder det å ha det moro og heie på hverandre. Så fikk vi kjøttkaker og dessert og dro hjem glade og fornøyde. Det er vel egentlig det sosiale som teller og det å kose seg sammen er viktig for meg. 

I dag ser værgudene ut til å forbarme seg over oss og vi våknet til blå himmel. Temperaturene er vel lavere enn det vi skulle ønske, men sykkeltur skal det bli om litt. En dag hvor man kommer seg ut i nogenlunde vær er en god dag. 

 

 

 



 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

63, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits