På hytta.

I dag har vi vært en dagstur på hytta. Heldigvis var alt i orden.

I dag.......

I går klaget vi på alt regnet......det fungerte vist for i natt har det snødd tett og landskapet utenfor er plutselig blitt hvitt og vakkert. Jeg liker så godt når snøen legger seg i trærne og lager kalenderbilder. 

Vi tar en dagstur på hytta i dag for å se hvordan det står til der. Passer godt i dag når det er så mye som skjer inne her. Det er alltid like spennende å ta årets første tur til hytta. Mye kunne ha skjedd i løpet av de månedene vi ikke har vært der. Et år hadde vi fått mus inn. Da var det bare å begynne å vaske, alle skap og skuffer, masse arbeid...så mus kan vi klare oss uten.  Så har mange opplevd å ha innbrudd og det er heller ikke særlig om å gjøre.

Vi tar barnebarnet Andreas med. Det er vinterferie på skolen og da passer det fint. Han unne nok ha tenkt seg en fisketur, men det blir nok ikke mulig i dag. Den gutten der elsker å fiske og bli aldri lei. Nå har han planer om å sørge for vinterforsyningen i løpet av sommer og høst. 

Tenk at det nærmer seg slutten på februar og da kan jo egentlig våren komme når som helst. 

 

Søndag....

Vi har hatt et merkelig vær i vinter. Det har ikke vært veldig kaldt lenge av gangen og nå i februar er det som det er vår. Nå er det meldt snø, men per i dag er det helt bart. Det regner da og det regnet non stopp i hele går. Vi håper på oppholdsvær og må det komme nedbør så heller i litt fastere form. Snø hører i alle fall med på denne tiden av året. 

I morgen kommer rørfornyerne for å spyle og legge inn nye vannrør fra leiligheten. Da blir vi et par dager uten vann og toalett, først i morgen og så en eller to dager til senere. Vi har jo sett på hytta (som bare har sommervann) hvor mye vann man bruker i løpet av et døgn og det med toalett er enda verre selv om de har satt ut et tørrklosett utenfor. Nå har vi fått nøkkelen til Anne og kan være der så det er ikke farlig for vår del og så får vi finne på noe så går vel dagen. 

Det er søndag i dag, men søndager er ikke så forskjellig fra andre dager. Jeg vet ikke helt hva dagen vil bringe, men det trenger jeg egentlig ikke heller. 

 

Lothepuslue.

Trollan vårres.

Det er så sant.

Da jeg begynte å bli godt voksen bestemte jeg meg for å ikke bli en sur gammel dame som gikk rundt å irriterte seg på alt og alle. Jeg ville prøve å se det positive i tilværelsen og i andre mennesker. Det betyr ikke at man ikke kan påpeke det som er galt, men på en måte bli litt rundere og litt mere aksepterende. Det sies at man ikke skal dømme før man har gått en mil i den andres sko og det er nok ikke noe dårlig råd. Så når man lykkes i å tenke slik så vil man ha det bedre selv også. Ale de fine menneskene rundt deg, alle de gode tingene man har i hverdagen. 

I dag er det legebesøk igjen og så skal vi på skolen for å se trollungene opptrer. Det første må man bare og det andre gleder jeg meg til. Snille datteren min kom med uventet gave i går. Blomster til Ella og lys og servietter til meg. Døtre er nok ikke det verste man har.
 

Åsta i regnet.....

Min lille firbente venn Åsta liker ikke regn. Nå sitter heller ikke jeg og vannsmekter i finværet og lengter etter den sorten, men jeg går da ut. Åsta står på stive ben og ser bebreidende på meg. Verdens verste matmor tvinger henne ut i regnet, hun blir våt og miserabel. Benene bli stivere og hun stritter i mot. Jeg prøver å lokke henne med godbit, hun tar godbiten og fortsetter og stritte i mot. Hun legger søtkortet i potten og matmor bærer henne, etter et kvarter på den måten gir vi opp og rusler hjem. Halen og ørene kommer på plass igjen og skurken er fornøyd. Hjemme er det tørt og godt, hun ligger på skinnet sitt og ser triumferende ut. Regn er ikke det beste en silke terrier vet. Livet er nok bedre når man slipper å bli våt. 





 

 

Det skal bli trollunger.

I dag skal jeg lage trollkostymer. To seksåringer skal være troll å underholde på skolen på fredag og da skal de være trollunger. Slik i bunn og grunn så ser de litt rampete ut også uten kostymet, men det holder vel ikke. Kostymer skal det være. Nå er ikke jeg av de mest kreative på det området og jeg har tilkalt forsterkninger.  Snille Ella som kan både sy og være kreativ kommer meg til unnsetting. Selv har jeg vært på Stoff- og Stil og rotet gjennom restekurven. Der fant jeg brune og grå stoffrester, så var jeg på Biltema og fikk tak i hamptau og da er jeg klar for en kreativ formiddag. Nå ser jeg for meg lapper med store markerte sting og da blir det vel et eller annet. To trollunger skal bli. 

I går var jeg ferdig med å montere Anne-Lises Retrokofte. Så har jeg begynt på Lothepuslua. I håndarbeidskurven ligger også et påbegynt resteteppe samt en genser. Det er egentlig to ting mere enn det burde ettersom jeg har lovt meg selv å gjøre ferdig et før jeg begynte på noe annet. Men jeg trøster jeg med at alt skal bli ferdig en gang. 

Nå skal lille Åsta og jeg ut på tur. Lille vimsen er ikke bare enkel å få med seg, men dog. Hun har en egen vilje og den er på grensen til å mætsje min. Så da er vi ikke alltid like enige om hvor vi skal gå. 

Det er den trafikken da.....

I dag så jeg en film om en stor trailer på glattisen. For å si det slik det slik...det fremmer ikke trygghetsfølelsen på veien. Man bestreber sg på å være slik i trafikken at både en selv om de man møter på veien ikke blir utsatt for fare, men så kommer det en i mot som er  ruset eller noen med dekk som ikke holder mål. 

Her hvor vi bor er det 30 sone. Det bør alle greie å forstå er helt greit i forhold til at det er skolevei. Men likevel så er det ikke bare noen, men veldig mange som kjører alt for fort. Det er ikke lenge siden jeg holdt på å bli meiet ned av en bil i fotgjengerfeltet. 

Med fare for å bli oppfattet som en sur gammel kjærring vil jeg likevel,  når jeg først er i gang, rette en pekefinger mot syklistene. De suser av sted som om de har stjålet både sykkelen og veien og ser ut som de skal sette ny verdensrekord hver gang. Kjærringer som går to i bredden på stien «deres» er ikke annet enn et hinder på veien. Kondom-mennene med reklame nok til en hel avis vet å si fra. De sitter der oppe på syklene og kjefter opp de som ikke vet å komme seg unna veien. Hørte man ikke at de ringte med ringeklokken. Kanskje ikke like lett i trafikkstøyen, men........

Så har vi Trumph da som aldri skuffer overskriftene. Trenger man mere å uroe seg for så trenger man ikke lete lenge før man finner noe urovekkende om den mannen. 

 

 

 

 

En grei dag.....

I dag er det overskyet og mildvær. Vi er kommet et godt stykke ut i februar og det er deilig å være ute. Noe av det som er bra med å ha hund er det at man kommer seg ut. Nå er hun fire måneder og begynner å finne sin form. Hun ligner mere og mere på den voksenhunden hun skal bli. Men lekenheten og valpefaktene skinner enda igjennom heldigvis. Hun er et muntrasjonsråd og kan alltid få oss til å smile. 
 
I dag skal jeg hjelpe Anne-Lise med å montere kofte. Nå ville jeg om jeg var henne velge noen andre, jeg er nok inget forbilde i nøyaktighet og finarbeide men jeg hjelper gjerne. Så har jeg et par turer på gang, med og uten hund. Det er fint å ha avtaler med andre. Da blir dørstokken lavere og turen lystbetont. 
 
 
 
 
 
 
 


 

Morsdag......

I dag er det morsdag så jeg vil gratulerer alle mødre med dagen. Jeg tenker at mødre er ikke det verste man har  og jeg tenker nok litt ekstra på min egen mor som døde for fem år siden. Hun elsket alle slike dager og vi var alltid der med henne på denne dagen. Når vi kom ville vi få servert morsdagskake og nystekte vafler. Store bunker av verdens beste vafler med rømme og syltetøy. Døren der var alltid åpen og vi var der ofte. Det passet alltid, hun var ikke den som var redd for litt rot og søl eller bunker med oppvask når alle var dratt. 

Ellers går dagene på sitt sedvanlige vis. På fredag var jeg på formiddagskaffe sammen med noen av nabodamene og i går var pensjonisten og jeg ut på shopping. I dag tenkte vi oss en tur på kirkegården for å tenne lys og så kommer min datter, svigersønn og barnebarn på middag. 

I dag er det overskyet, men man må jo ut på tur likevel. 

 



Min mor i unge dager. 

jepp......

 





 

For en dag.

Herlighet for en fin dag vi hadde i går. Solen skinte, det blåste ikke og det var slik tre-fire minus grader. Det er en slik dag hvor man bare vil gå ut og kjenne solen i ansiktet og kjenne kroppen bygger opp energi og livsglede. Så hadde vi hyggelig besøk av min svoger og svigerinne. Jeg kjenner meg heldig som har en slik flott svigerfamilie. Det betyr mye. 

Så gikk det litt nedover etter hvert, jeg har skikkelig utbrudd med sykdom og legen ringte og sa jeg måtte inn til nye undersøkelser av hjertet. Nå begynner jeg å bli godt forsynt av sykdom, men så er det jo ikke sikkert det er noe dramatisk. 

I går forsvant FM radioen her og vi må nå bruke DAB. Jeg har en liten stående på kjøkkenet så vi greier oss til vi finner en fornuftig løsning på resten. Man kan vist kjøpe et adapter om man har rett sort radio så slipper man å kjøpe en ny radio og likedan i bilen. Men radio må man ha, det er et absolutt must. 

 

Morgenstund.....

Det er koselig her om morgenen når jeg ligger i senga og hører huset våkner til liv. Det er ikke særlig lytt her, men når det er stille om morgenen hører man folk tasser rundt, forbereder seg på dagen som skal komme og så etter en stund hører jeg skrittene deres ned trappen og ut. Det er noe beroligende med det å ligge der å høre de normale lydene av huset som våkner til liv og det å slippe selv å stresse avgårde. Dyna er god og varm...ingen ting haster...jeg kan bruke den fine morgenstunden på å våkne og tenke på dagen som kommer. 

Min søster har ligget over i natt og vi er tidlig oppe for å lage frokost før hun skal avsted. Så kommer min svigerinne og svoger på formiddagskaffe. Men aller først  så er det morgentur med lille Åsta.  

Herlig.....

I forbindelse med samenes nasjonaldag har man satt opp en stor utstilling av samenes håndtverk her i Trondheim. I dag skal vi møte et vennepar og se denne utstillingen. Jeg snakket med noen som var der i går og det hadde vært fantastisk. Problemet var at det var så  mye folk at de nesten ikke kom frem i det store teltet. Nå er det minus fem grader og iskald vind så det å være lenge ute er vel ingen god ide, men i dag er siste dagen så vi får bare kry oss ut likevel. Jeg gleder meg i alle fall for det å se godt håndverk er noe av det morsomste jeg vet.

Når jeg nå tenker på håndtverk så er mange rimelig flinke. Noen av dem var på strikekaffe i går kveld. 10 damer riktignok med forskjellig nivå på nøyaktighet og kompetanse. En strikker for Husfliden, nydelige selbuvotter, men om ikke alle er på det nivået så er man der for kosen, kaffen, praten og det å være sammen å få  noe til. 

 

 

Mye rart på Facebook.

 





 

Hjerteprominaden.

I går la jeg ut bilder fra en av mine yndlingsturer her i Trondheim. Det kalles for hjerteprominaden og er blitt en yndet utfartsted for byens befolkning. Gangstien går langs elva fra Nidarøhallen og ender opp på Bakklandet. Så kan man gå over Bybrua gjennom Nidarosedomen, videre langs Marinen over gangbrua og tilbake der man startet. I går var det som et 17. mai tog der, men så var det finvær og helg så da krydde folk ut i solen. 

Vi brukte to timer i går, men da med mange stopp langs veien. Åsta var med og Åsta hilser på to- og firbente. Vi holder på å venne henne til at ikke alle har lyst til å bli venn med henne, men det er ikke lett å forstå. Men vi var heldige å treffe andre valper som hun kunne leke med. Hund er en sosial sak, man kommer i prat mens hundene lærer hverandre å kjenne. 

I dag er det Romolslia som gjelder og den vanlige turer rundt i området her. Åsta og jeg bruker 40 minutter rundt den runden. Så er det Linda og jeg i kveld. Herlig å være ute nå når solen  er kommet tilbake. 

 

På tur i Trondheim.

Urban tur i Trondheim.

Åsta og jeg.

Ny lue i dag.

Fine dager....

Jeg våknet tidlig i dag til nok en fin vinterdag. Lyset er så fint nå om dagen og skikkelig velkomment etter mørketiden. Det får meg nesten til å lukte våren. Men enn så lenge har vi litt igjen av vinteren og det er bra. Dagen i dag er dyrebar og dagen skal nytes som best vi kan.

Gubben og jeg skal på tur i dag, opp gjennom dalen her mot bydelen Tiller. Vi trenger for til Åsta og så tenkte vi spise lunsj der før vi går hjem igjen. Åsta og jeg har hatt en fin morgen, men henne som er skjerf rundt halsen min. Skikkelig kose pie imellom, men så snur hun og blir litt innmari. Hun er fire måneder nå og begynner å ligne en Silke Terrier. Søte pia mi. 



 

 

 

Sykehus igjen.

Det ble enda en runde på sykehuset med røntgen av lever, lunger og bryst. Glad det er gjort for denne gangen. Vel hjemme ble det flatbrødbaking. Grei syssel det på en kald vinterdag.

Med hodet under armen.....

I dag stod jeg tidlig opp og dro på sykehuset for ny cp røntgen. Det var en dag for tidlig.... så jeg må ta den samme turen i morgen også. Typisk meg egentlig...rimelig distre..skal nok få sitt fulle hyre pensjonisten med å passe på meg etterhvert...stakkar. Heldigvis er sykehuset bare fem kilometer unna så det går nok greit, men jeg skulle ønske hodet var der det skulle i stedet for under armen. 

Men så er jeg hjemme igjen og har hele dagen til rådighet. Åsta og jeg skal snart møte Anne-Grete og hunden Frida for å gå tur. Her er glatt så piggsko er et must. Så er det ettermiddagstur med Linda. da blir Åsta hjemme inntil videre, hun trenger noen få måneder til på baken før hun kan bli med. Så tenker jeg når jeg har fått litt tid til overs skal jeg bake skoleboller til ungene kommer. 

Det går mot lysere tider.

I dag har vi nydelig vintervær her i trønderhovedstaden. Det er merkbart lysere og slik fire fem kalde grader. Må vel prøve å komme seg ut litt og riste av seg litt mismot. Kanskje gå gjennom Firbladskogen opp til nabobydelen og på bruktbutikken der. Er jeg heldig kan det være noe som frister der. Som regel ikke, men da har jeg fått en fin tur. Er vi heldige kan vi se både rådyr og ekorn i skogen. Det er en foringsplass slik opp i bakken der folk legger mat til dem på vinteren. Pensjonisten som er en dyrevenn går dit med frukt og grønnsaker og av og til litt brød. Fuglene har også oppdaget det og ikke få av dem kommer dit for å se etter mat. 

Det er noe med lyset nå om dagen, det er salve for sjelen, det gir håp og energi. En ny vår kommer om ikke så alt for lenge. I mellomtiden så må man få mest mulig ut av de dagene som er. 

Ett år nå....

I dag er det ett år siden min søster Tone forlot oss. Det har vært et vanskelig år med mye savn og sorg, det har vært en erkjennelse over at man er sårbar når man er glad i noen. Men også en visshet om at man ikke kan elske for mye, at all sorgen er verdt de stundene hvor livet er best...nemlig sammen med familie og venner. I dag skal vi møte Odd og Esten på gravstedet, tenne et lys for verdens beste lillesøster. Jeg kommer nok alltid til å savne henne. 

Hele flokken. 

Tone og meg...


 

Gerd, Tone og meg. 


På luftetur. 


 

Livet er rutine.....

"Livet er rutine når man går på do" heter det i en sang vi likte da vi var barn. Heldigvis ville jeg like det..rutinene altså, men av og til...en gang i blant må det være litt mer. En dag uten rutine burde kunne komme nå snart. Kanskje en dag som ikke er så planlagt, eller en dag med noe man ikke gjør så  alt for ofte. Det blir nok ikke i dag. I dag er livet rutine. Tur med Åstajenta, hente barn på SFO, tur med Linda i ettermiddag. Koselige ting, men ikke akkurat utenom det vanlige. 

Nå har jeg masse strikkepinner, mesteparten arvet etter min mor......slik en gang i året har jeg system på dem. Nå ser det ut som det har gått et år og kanskje et par til, alt av strikkepinner er bare kaos. Problemet er å finne et system som gjør at det etter en uke eller to fremdeles er et system. Jeg vil ha markert størrelse og lengde slik at jeg bare tar det jeg trenger og legger tilbake den jeg er ferdig med der jeg fant den. 

Min venn Ella hadde sydd seg en mappe for oppbevaring av strikkepinner og annet utstyr man trenger. Hun hadde sydd i tre dager på den og slik så den ut. Nydelig, oversiktlig og smart. Nå kunne jeg ikke sy noe slik om jeg jeg ble milliarder av det, men jeg må da kunne finne på noe litt lurere enn det jeg gjør nå. 

I alle fall tenker jeg å ta tak i det nå i formiddag...så selv om den jobben ikke akkurat er rutine så var det egentlig ikke helt det jeg så for meg med å gjøre noe litt spesielt. 

 

Slik er det....

"Det er umulig, sa tvilen. Det er farlig, sa redselen. Det er unødvendig, sa fornuften. Jeg gjør det likevel, sa hjertet.»

Disse ordene fant jeg på et maleri malt av Kjersti Munkejord Lamb. Jeg måtte smake litt på dem før jeg riktig greide å forstå meningen med dem. Men det er jo egentlig rimelig enkelt. Hjertet har alltid rett. Hjertet er vårt kompass når vi skal vurdere hva som er riktig og ikke minst viktig. Følger man hjertet så trår man ikke feil. Størst av alt er kjærligheten. 

Falt litt for denne.....



Jeg prøver å la være å gjøre narr av folk og denne mannen er ærlig og redelig valgt av det amerikanske folket. Men for en gangs skyld gjør jeg et unntak.

Kanskje meksiko er villig til å betale nå?

Litt mat må man ha.....

Det er godt å ha gode venner, byr de på middag også så er dagen reddet. Vi fikk servert deilig viltgryte til middag i går hos Anne-Lise og Kalle og riskrem til dessert er jo heller ikke det verste som finnes. Anne satt hos Åsta så da hadde de begge selskap. Åsta viser seg å være en selskapsløve. Ringer det på døren står hun på toppen av trappen og logrer og ønsker alle velkommen inn. Dess flere dess bedre. Vår firbente luftevenn Frida kommer å skal være i kveld mens hennes matmor er i 70-årsdag. Blir nok koseligere for Åsta enn for Frida som er en gammel hund uten noen store ønsker om å underholde en valp. Forhåpentligvis seter hun henne litt på plass om hun blir alt for plagsom. 

I dag skal Anne og jeg på Sirkus shopping for å spise lunsj med en annen dame. Så slår vi i hjel et par tre timer mens rørfornyeren holder på i leiligheten hennes. I løpet av dagen skal de være ferdige i hennes leiligheten og da er det bare resten igjen. Så er vi i alle fall i gang og i løpet av året forhåpeligvis ferdig. 

Litt mas da....

Nå er renovasjonen i borettslaget vårt i full gang. Min nabo fra blokka rett over kom for å være her et par dager mens de fikser rørene i hennes leilighet. Man får da et par tre dager uten vann og toalett og da er det ikke så greit å være hjemme. Passer bra uansett for vi skal på middag hos Anne-Lise og Kalle og da har vi barnevakt. Neste uke kommer de antagelig hit og da flytter vi den andre veien. 

Om et par uker begynner de å rive ytterveggene for å utvide stua. Blir vel en 10 kvadratmeter større og ny veranda utenfor der. Alle vinduer skal byttes ut så litt styr blir det. Tar vel noen måneder før de begynner her hos oss. Så får vi alt arbeidet inne etterpå. 

I dag er det tåke her nesten så vi ikke ser femti meter over plassen. Men så lenge det ikke regner er jeg fornøyd. 

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

63, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits