Sydilla.

Ella og jeg syr påskekurver.

Tror du på telepati....

Et rart spørsmål, men jeg har såpass mange slike opplevelser at jeg tror det er mulig og fange opp andres sinnstemninger fra lang avstand. Min yngste søster og jeg opplevde det ofte. For eksempel enkle ting der telefonen ringte akkurat da du tenkte mye på henne. Det å vite uten egentlig å vita at hun hadde en tung dag. Vi kjøpte den samme julegaven til hverandre uten å vite det. Tilfeldigheter...kanskje...men jeg tror det er en måte vi kan kommunisere på som vi ikke helt forstår og at dette kan gjøres mye bedre. 

I går var min andre søster og hennes Mike på middag og kortspill. Gerd hadde gått hele dagen og tenkt på kjøttkaker. Mike kom først inn og begynte å le da han så i kasserollene. Gerd hadde sagt flere ganger i løpet av dagen at hun hadde så lyst på kjøttkaker.  Gjett hva vi hadde til middag...nettopp kjøttkaker. Vi hadde ikke snakket om det på forhånd, det er ikke slik at de har fått kjøttkaker ofte her eller noen annen rimelig forklaring. Tilfeldigheter..kanskje, men det kan også være telepati og det er jo mye hyggeligere. Det at noe i meg ville at hun skulle få de kjøttkakene hun ønsket seg. 

Det ble ikke vår riktig enda.

I løpet av gårsdagen smeltet masse av snøen og ga håp om en snarlig vår. Jeg begynte å tenke på å ta sykkelen ut for årets første tur og var rimelig fornøyd med den tanken.  Men Adam, eller i mitt tilfelle Eva, var ikke lenge i paradiset. I natt har det snødd igjen og vi er like langt. Det blir nok ingen sykkeltur i dag, men det blir vel.  om ikke alt for lenge.

I går traff jeg en dame fra Eritrea på bussen. Vi kom i snakk og før vi kom til byen hadde jeg invitert henne på strikkekaffe i går kveld. Sannelig ringte ikke damen og ba om hjelp til å finne veien. Hun hadde med kaffebrød og en sterk historie fra hjemlandet. Jeg tenker på de historiene mange av flyktningene som kommer hit har med seg og er utrolig takknemlig for å bo i et trygt hjørne av verden. 

I dag kommer søster Gerd og hennes Mike på middag. Vet ikke helt hva jeg skal servere, men middag skal det bli. 

Det er jo ganske bra da.

Himmelen er knallblå, solen skinner og alt tyder på at vi skal få en fin dag. Stiger temperaturen også så kan noe av snøen kanskje smelte bort. Da Linda og jeg gikk tur i går ettermiddag fant vi en skråning med masse hestehov. Vi stoppet begge to og bare nøt synet. Det blir nok vår snart. 

I dag tenkte jeg å ta en tur til byen for å kjøpe tråd. Jeg er litt manisk med sying for tiden og da må det til. På fredag skal Ella og jeg sy oss påskekurver, spennende. Så er det strikkekaffe i kveld. Ostekaken som skal serveres der ...står i kjøleskapet og ser ut slik en ostekake skal. Håper bare den smaker godt også. 




 

 

Hytteløåeren ferdig.





 

Verdens lykkeligste land......

Utenfor her er det full vinter, det er snø og det er kaldt, men det gjør egentlig ingen ting for jeg vet at våren lurer rett rundt hjørnet. Det er noe med det å ha den tøffe årstiden bak seg og alle andre herligheter i det neste halve året foran. Tenk bare å kunne gå ut i sandaler og lette sommerklær. Nå så tidlig på morgenen i dag er det overskyet, men i går var det nydelig sol. Ikke varm nok til å smelte is og snø, men likevel. 

I går var Hege, Bjørnar og ungene på middag, lenge siden sist nå så det var skikkelig koselig. I dag har jeg ikke så mange planer, men burde vel se om jeg kunne få bakt noe til strikkekaffen i morgen. 

I følge FN er nå Norge verdens lykkeligste land igjen. Derimot skårer de Afrikanske dårlig. Kanskje ligger det litt i sakens natur, vi har vel bedre forutsetninger for å kunne være lykkelig og nyte livet. Det er vel slik at man må ha det grunnleggende på plass, slik som bolig, mat og klær. Ikke akkurat slik i de fattigste land i Afrika. Man blir vel lykkeligere av å slippe bekymringene  for hvor det neste måltidet skal komme fra. 

 

 

 

 

 

Det laver ned.....

I natt har det snødd 10-15 cm. Det var såpass at Åsta hadde store snøballer festet til føttene da vi var ute på dagens første tissetur. Nå har hun funnet sin morgenplass.....oppe på puten med hodet på skulderen min. Hun er et morgenperson slik som meg. Tiden der hun bare er kos, etter det kan det være en større utfordring. Det er noe med starten på dagen da man enda har forventningene om en god dag, fine stunder, gode opplevelser og alt ligger og lurer der fremme. 

Jeg er kommet godt i gang med båtløperen min. Den skal ligge på bordet på hytta etter hvert. Regner med å være ferdig med den i løpet av helgen. Så strikker og strikker jeg på restepleddet som nå har passert meteren. Det er tungt å strikke på nå, men jeg håper å li ferdig en gang i dette livet. 

I formiddag tenkte vi oss ut å se litt på det urbane livet i storbyen Trondheim. Vet ikke helt hva enda, men noe må det bli. 

 

Noen som har det på G......

I dag.......

Det var en fin og stemningsfull begravelse for min tante i går. Presten snakket så fint av henne og på en slik måte at det var henne og ikke en tilfeldig fremmed. Det var også rørende å høre barnas ord om en kjær mamma som alltid hadde vært en bauta i deres liv. Men mest av alt var hennes oldebarn Julies nydelige tale. Det var sterkt. Familie er viktig og er man heldig nok til å ha en slik fin familie så er man på en måte fremfødt. Da har man noen alltid som er der for deg. 

Jeg våknet tidlig i morges og tenkte umiddelbart på kaffe. Nå står kruset med nydelig herlig svart kaffe i kruset. Åsta ligger på puten bak i nakken på meg med hodet på skulderen min. Det er hennes favorittplass om morgenene og da må jeg sitte musestille for ikke å forstyrre yndlingen. Jeg er litt bekymret for å skjemme henne bort, men den bekymringen deler ikke hun. 

 

 

 

Mange fine stunder.

I dag ville min far ha fylt 86 år om han hadde levd. I går var det 4 år siden han døde og i dag begraves hans søster. Det er mye på en gang. Et levd liv, mange minner, mange stunder sammen og mye savn. 

Bilder er tatt på vår siste blåveistur sammen. En årlig tradisjon, møte våren på blåveisplassen. Medbragt niste og kaffe og så bitte små nyutsprungne blåveis og et bud om en ny vår. 

 

 



 

Nyheter.

Kommunereformen...en rød klut for mange, muligheter for andre. Selv hører jeg til en stor kommune og i forhold til gamle Trondheim kommune har flere kommet til og strekt kommunens grenser utover. Så kan man spørre seg selv...er en stor kommune en fordel eller er det ikke. Man ser jo lett fordelene med å drive stort. Men kommer noe bort i prosessen? Blir det personlig og nære nok? Nå blir det vel større kommuner enten man vil eller ikke, men vil fordelene veie opp for ulempene...den som lever for se. 

Så er det slik at vår kjære Trump faktisk har levert selvangivelser og en gravende journalist har gravd dem opp i fra de mørke skuffer i presidentens skrivebord. Ut i fra det vi hører på nyhetene har man vel grunn til å gjemme dem der. Hans skattepenger  vil nok ikke gjøre Amerika great again. Så var en av de store valgkampsakene hans og sørge for at alle arbeidsoppgaver flyttes tilbake fra lavkostnadslandene og skape nye amerikanske arbeidsplasser. Ingen dårlig ide spør du meg, men hva da med Trump og hans familie...er det ikke noe med eksemplets makt........og burde ikke selveste presidenten og hans datter være med på å sette det eksemplet. 

Selv tenker jeg på andre ting om dagen....våren rykker frem...jeg har begynt på en ny løper og i går jobbet Ella og jeg med den. Det regner oppover om dagen og da er det jo greit å gjøre noe inne. 

 

 

 

Silje tegner.

Et høydepunkt.

Jeg ble skikkelig glad i går da jeg fikk øye på en forhutret liten hestehov på en bitte liten barflekk midt inne i snøen. Når de blir mange og litt for voksne  er de nesten som ugress, men nå når man ser de aller første finnes det ikke noe vakrere. Nå står den i husets minste glass og er bare så velkommen. Det er godt å vite av våren er rett rundt hjørnet selv om gubben nettopp nå forteller meg at styggværet er på vei inn mot trøndelagskysten. Det får bli som det blir...uansett ligger hele den beste årstiden foran oss,  så en orkan eller to det tåler vi nok. 



 

 

Årets første vårtegn.

På en liten barflekk midt i snøen stod den. Vakrere blomst finnes ikke i den fineste blomsterbutikk. Årets første vårtegn.

Vårdikt.

Vårdikt!

Lille måke i det høye
slapp en dritt i mitt øye.
Jeg er lettet, glad og yr
for at ikke kuer flyr!

Ferdig med påskeløperen min.





 

Nåååå....



 

Lørdag og toilldag....

Det er lørdag og lørdag er min favorittdag. Da drar vi ofte på bytur og bare går å ser på folk og koser oss. Stort sett er det gubben og meg, men i dag er det Anne og jeg som gjelder. . Det er toilldag og toilldager er ikke å spøke med. Jarle liker ikke toilldager, men det gjør jeg. Jeg har alltid forventninger om det store kuppet, men alt folket og alt styret tar nuven av meg og jeg kommer stort sett tomhendt hjem igjen. Men det er lørdag og det er toilldag så da får det ikke hjelpe. 

Nå er det egentlig en merkelig ting det der med salg. Kan det være slik at om du kjøper noe med 70% avslag har spart 70% eller har du brukt 30%. Det kan være så enkelt som man vurderer om man hadde bruk for det man kjøpte for 30 %, men det kan også være at man ikke har spart 30%, men brukt dem. Hva vet vel jeg. 

Her på berget er det et nydelig vintervær om dagen. Det starter veldig kaldt tidlig på morgenen og så kommer solen og varmen sigende etter hvert. Værfolkene har sagt at våren kommer neste uke så da har vi mye godt fremover. 

Det er litt skremmende......

Min mann leste nettopp opp et sitat av Astrid Lindgren. Det  heter «Når mennesker med makt slutter å høre på folket da er det på tide å bytte dem ut». Når man tenker litt etter så er det nettopp slik det må være. Mennesker med politisk makt er våre talsmenn, de skal jobbe for og med oss. Ikke sitte på sin høye hest, og vite bedre enn alle andre. Når maktpersonene begynner å oppføre seg galt da er det et rødt flagg som vi må ta på alvor. Det er noe med det sunne bondevettet...det tar sjelden feil. Det er bygget på erfaringer og bør hensyntas. 

Mange av våre såkalte maktpersoner skremmer meg. Det som skremmer meg enda mere er at mennesker stemmer dem frem.....

Date vet du......

Det er så mange slags date nå om dagen. I min tid hette det stevnemøter og var en seriøs sak. I dag har vi playdate, sydate, vennindedate, turdate, kaffedate, shoppingdate og you name it. I går hadde Ella og jeg sydate. Ikke så veldig romantisk om man tenker den veien, men dessto koseligere. Jeg har vel sagt det før, men det er noe emd det å gjøre ting sammen, skape noe sammen med andre, få tips og råd og en felles kaffekopp. Det å se ting ta form, enten det er et strikketøy eller som i går en quiltet påskeløper. Nå gleder jeg meg abre til å sy videre i dag, alene denne gangen, men trivsel er det uansett. 

Ellers er dte skikkelig kaldt her om dagen, minus 12 på morgenen i går og noe slik i dag også tror jeg. Men våren lurer nok rett rundt hjørnet, det er et stykke ut i mars og da må det jo komme etter hvert. Nå skal jeg drikke opp kaffen min og gå på en ny date, denne gangen med Åsta, Anne-Grete og Frida. Så er det en ny tur med Linda i kveld. Nå kommer gubben med havref´grøten og da kan man vel kanskje kalle det frokostdate. 

Trist, men slik er det......

I går døde min snille tante Annbjørg. Det førte til en natt uten særlig med søvn. Jeg tenkte på de stundene vi har hatt sammen. Da jeg var barn bodde hun og hennes mann Viktor midt i byen. Vi var ofte der på besøk. Hun ble ikke stresset av mange barn som sprang rundt i leiligheten. Hun hadde en ro over seg som jeg kjente igjen fra min farmor. Det hastet liksom ikke, men det ble gjort. Det er ikke lengre siden at jeg mistet mine foreldre. Min far som var hennes søster og min mor to år før det. Jeg vet derfor litt om hvordan mine tre søskenbarn har det i dag. Gunn, Erland og Tove som er så lik henne og som har den samme behagelige roen. Likevel var de glade for at hun fikk være hjemme og døde der plutselig og uventet. 

Livet er rart, noen kommer og noen går. Vi arver gener, utseende og vesen og vi kjenner igjen våre i nye generasjoner. Er det slik de lever videre eller kommer de til et annet og bedre sted? 

Livet er litt rart.

I dag er det møte i pensjonistforeningen vår «Transporten». Livet er rart....hadde ikke trodd jeg skulle havne der enda, men på den positive siden så er det jo herlig å være yngst også. Jeg jobbet på foreningskontoret i over 20 år og var da med på å stifte foreningen. Siden har jeg vært mye med dem, vært med på turene deres og har blitt godt kjent med folket der. I løpet av 20 år er mange falt fra, men noen er der enda og andre kommer til. 

Så i kveld er det strikkekaffe og det er jo alltid koselig. Må innom å kjøpe noe garn etter som jeg har fått bestilling på en Klatremus. Vet ikke helt hvordan det går, jeg har inget mønster, men kan vel prøve. 

Gode gammeldagse kålruletter.

Mmmm .....ikke så verst med god norsk tradisjonsmat heller.

Ut på tur- aldri sur....

Solen skinte fra skyfri himmel da vi skulle på tur i går. Men skinnet bedrar...det var ise kald vind og folk frøs kattunger på seg. Åsta liker å gå langs Nidelven. Der er masse folk og masse andre hunder, hun er elskverdigheten selv og logrer innbydene til alle vi møter. Kom å hils på meg...jeg er så søt..Noen biter på og da er hun overlykkelig, men andre vil ikke ha noe å gjøre med henne og da står hun slukøret og skuffet igjen. Ikke bare enkelt å gå fra en liten lodden hjerteknuser til å bli stor og litt mere usynlig. Det er mye å se på langs elva, fine villaer på andre siden, etter hvert kommer vi til trehusbegyggelsen  på Bakklandet med Nídarosdomen på andre siden, Vi går over gamle Bybrua, stopper litt opp for å beundre bryggekkene på begge sidene og så er det rosinen i pølsa....damen selv Nidarosdomen. På vestveggen er det masse helgenbilder og der står turistene med fotoapparatene. Heldige meg som kan få slike opplevelser. 

I dag skal jeg begynne å sy på påskeduken min. Tenkte jeg kunne be Ella om litt hjelp i morgen da vi likevel har en "sy sammen" avtale. Kan være at jeg har tatt med vann over hodet. 

På tur i dag.

Det ble ikke rådyr, men......

 

 

Denne karen traff vi i går da vi var ute for å fore rådyrene i Firbladskogen. Det var rådyrene som skulle fotograferes, men de glimret dessverre med sitt fravær. Rakkaren her bruker å få nøtter så han holder seg i nærheten av foringsplassen han og. 



 

Herlige lørdager!

Før i livet var lørdager det man så frem til. Arbeidetslivet tok en pust i bakken og helgen var i gang. Det var det med den ekstra kaffekoppen, ikke se på klokka og  det at ikke bare en, men to dager lå der ubrukte med alle muligheter. Nå om dagen er det bare lørdager, men det er en forskjell likevel. Den er liksom mere avsatt til kos enn de andre dagene. Søndag er turdag, det har det alltid vært og kommer man seg ikke ut på tur når det er søndag da er verden blitt veldig rar. 

I dag tenkte jeg meg en tur på Stoff- og Stil. Jeg skal sy en påskeløper og mangler litt stoff enda. Så har jeg hørt rykter om at Marit Bjørgen skal vinne tremila i VM og det tenkte jeg å få med meg. Marit som er fra Rognes hvor også mine besteforeldre bodde og hvor jeg var mye som barn. Nå er jeg av dem som liker at outsiderne vinner, men så er det Marit Bjørgen da. 

 

Stjørdalstur i dag.....

Da vi var hos Ella på onsdag og laget kort fortalte jeg at jeg hadde vært på bruktbutikker dagen før. Så fortalte Ella at hun hadde vært på en bruktbutikk på Stjørdalen som var veldig bra. Så plutselig hadde vi avtalt å dra dit i dag, Ella, Anne og jeg. Det er som å dra på skattejakt, noen ganger finner man skatten, andre ganger ikke. Det er noe som heter at den enes rask er den andres skatt og det er vel noe i det. 

I går var pensjonisten og jeg på bytur. Jeg kjøpte meg mønster på påskeløper og har tenkt å sy litt lappeteknikk de nærmeste dagene. Trenger ogsålitt mere stoff så da blir det en tur på Stoff- og Stil igjen i morgen. Gleder meg skikkelig til å begynne nå, lenge siden jeg har sydd noe. 

Men nå aller først skal min firbente kompis Åsta og jeg gå tur i finværet. Her er full vinter enda, men det kan vi vel ikke gjøre noe med. 

 

 

Nye kort.

Jeg er nok ikke verdens beste scrapper, men jeg koser meg med det . Ambisjonene ligger på kosfaktoren.

Tror det blir vår snart.......

Tenk at det allerede er 1. mars. Jeg som evig optimist tror våren kan komme når som helst nå. Tenk dere de små kattelabbene som det første vårtegn, så hestehov, hvitveis i store mengder rundt trestubbene, bjørka som er så veldig grønn og så gå rundt på lette sko. Det blir nå snart nå. Deilig.

Her er ikke mye spennende å berette om, men vi trives og har det godt. I dag skal noen nabokjærringer her sitte sammen og lage kort. En av oss er suveren, hun har husflidhender og får til alt, en er ikke like dreven med kort, men har også et spesielt talent for håndarbeid og så er det meg da. Heldigvis er ikke misunnelse en av mine dårlige egenskaper. Jeg får det til på et vis jeg også og så er det superhyggelig å sitte sammen over en prat og lage ting. 

Jeg som egentlig ikke er noen tusenkunstner, lager alltid mange når jeg først har funnet ut av det. Den tredje Lothepusluen ble ferdig i går og nå er det tilbake til Arne- og Carlospleddet igjen. Det er litt kjedelig, men det er greit også foran TV´en. 

Så sier nyhetene at Trumph har holdt en tale som ikke er helt gal i natt. Det må være dagens. Så får vi vel snart  se hvordan neste innlegg på twitter ser ut. Om vi skulle finne på å si noe positivt om den mannen så må det være at han sikrer arbeidsplassene til de som skal skrive om han. 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

63, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits