hits

Langs sjøen.

Det ble en lang dag hos familien på Amborneset i går. Min niese har fått seg en fin ferieleilighet. Store vinduer ut mot sjøen og herlig nytt og fint alt sammen. Jarle og jeg gikk oss tur i fjæra med hundene før middagen. Godt også å komme litt hjemmenfra ettersom dagen i dag kanskje ikke blir av de beste. Det er ikke en stor og farlig operasjon, men dog. 

Godt å gå langs sjøen. 

Fine gubben min. 

Å så kjerringa skjøt da. 

Åsta og Jon skal ha den samme grenen. 

Hjemme igjen.

Vi er hjemme på Romolslia igjen og det øser ned. Litt synd det for vi skal tilbringe dagen på Amborneset, først i fødselsdagsselskap for min nieses sønn og så på fårikålmiddag hos søster Gerd. I går var det godt å komme hjem, det regnet sik at man kunne ikke komme seg tørr fra hytta til bilen. Blir nok bare en tur for å stenge nå og så en pause frem til våren. 

Jeg har fått helt sydilla og har begynt på et quiltet pledd. Det er mye skjæring og mye sying, men jeg håper på et greit resultat til sist. I mellomtiden koser jeg med den lille fremgangen som er. Så strikker jeg genser til meg selv. Det heter rallargenser og den strikkes i tynt merinoull. Blir nok god den når det blir litt kaldere dager. 

 

Fremdeles her.

Båten er oppe av sjøen og pakket inn for vinteren. Den fisken som ikke er tatt til n,å svømmer trygt for oss, men så får den vokse litt til neste sommer. I dag tar vi en kosedag og drar til Kristiansund, i kveld kommer Anne-Lise og Kalle på middag og i morgen drar vi hjem. På søndag ska vi over fjorden på fødselsdags feiring  til min nieses sønn og mandag skal jeg ha opereres. Kun dagkirurgi, men dog. 

Jeg ryddet litt ute her i går, det gikk hvitt på sjøen, men det er vakkert likevel. Fuglene hadde fått påfyll av mat og hadde sin fest på brettet. Et par hakkespetter så jeg og flere kjøttmeis. De er så fine alle sammen og det gir fred i sjela og sitte slik å bare se på dem før man fryser inn. Da pakker man seg godt inn i pledd og finner frem en god bok og en kopp kaffe og alt er på stell. 

Denne er ikke bare fin men måtte le litt. 

 

På hytta.

Det har blåst godt i natt. Her på hytta merker man været mere. Jeg har ligget i senga i natt og hørt vinden gjøre det vinden gjør når det nærmer seg storm i kastene, og regnet som trommer taktfast på taket. Det er noe godt og trygt ved å ligge god og varm i senga og bare være glad for å være akkurat der, 

Da vi kom utover i går kokte jeg årets første fårikål. Ikke akkurat det verste jeg vet, for å si det slik. Noe mat har sin sesong, slik som ribbe til jul, et måltid makrell på sommeren og fårikålen om høsten. Så smaker det ekstra godt...

I dag skal båten opp, gubben er bekymret for høststormene og vil sørge for at den ikke sliter seg. Nå skal den først på service og så i pakkes inn for vinteren. Siden skal også flytebrygga opp, men da må det mere krefter og finesse til en det jeg er i besittelse av. 

 

Jeg syr.

Timene på hobbyrommet er ren og skjer terapi. Jeg er ikke landets beste skredder, men jeg liker det. Jeg har alltid likt å lage ting selv, men med en tøff jobb og mye reising ble det ikke alltid nok tid. Nå er tiden min og jeg kan stort sett bruke den som jeg vil og noe av den tilbringes her. Bysten fikk jeg av gubben på fødselsdagen. Billegenseren er som dere ser godt i gang. 

 

Og slik ser det ut nå. 

 

Fryseren er full og jeg skal på trening.

Gubben er hjemme igjen, fryseren er fylt opp og alt er på stell. Han har bidratt mye i år til å fylle den, masse bær og nå kjøtt. Nå ligger alt til rette for en sunn hverdag ernæringsmessig. Det vil gjøre kroppen min godt. Nå skal vi lære oss og lage pølser fra bunnen av så vet vi eksakt hva vi får i oss. 

Jeg har fortalt at jeg tar medisin som gjør at jeg ikke får kjøre bil. Jeg trener på en kant av byen hvor det blir veldig tungvint med buss, så i går skulle jeg sitte på med Ella, men fikk melding fra henne om at hun ikke skulle trene, ingen problem tenkte jeg, man har da sykkel. Men da jeg skulle ta den ut var den punktert. Jeg er beklageligvis ikke i stand til å reparere selv så da ble det å luske inn igjen. Gubben var borte og jeg hadde ikke tid til å gå på grunn av avtalen på sykehuset. Så da prøver jeg igjen i dag og kjenner jeg gubben rett så blir sykkelen fikset i løpet av dagen. 

Jeg fikk en veldig hyggelig bursdagshilsen fra vår alles kjære Frodith. Man blir merkelig glad og alle som er heldige nok til å ha dette fargerike fyrverkeriet som bloggvenn kjenner vel igjen den følelsen. Maken til dame skal man lete lenge etter. En dame full av overraskelser, som ikke er redd for å skape liv og røre. Hun er kreativ og morsom. Kjære Frodith du er bare en gledesspreder og vi elsker deg. Tusen takk for det koselige innlegget. Du skal vite at jeg satt pris på det. 

I kveld er det strikkekaffe igjen...kalenderen påstår at det er to uker siden sist, men det kan da ikke stemme. 

 

Nå blir det hjortekjøtt.

I dag våknet jeg tidlig av at hele leiligheten ristet. Utenfor holder de på med å forberede asfaltering. Rehabiliteringen har tatt tid og krefter selv om mitt bidrag har vært å sitte her og høre på. Men det hørtes ut som jordskjelv og tredje verdenskrig på en gang. Heldigvis er det ferdigstilt inne i leilighetene, men det gjenstår litt arbeid i gangene og utenfor. 

Så har jeg feiret 65 årsdag med slekt og venner. Jeg er ikke beskjeden på det viset, er det noe å feire så feirer vi. Nå er jeg alene hjemme, gubben har dratt til sin bror på Tingvoll for å hente hjort. Dere skal det parteres og pakkes to hjort og en halv skal bli med han hjem og den andre halvdelen står av hos min sønn på veien. Selv skal jeg på sykehuset......igjen, men først tenkte jeg å ta en treningsrunde. 

 

Det kan ta tid, men....

Nå når tiden er min kan jeg gjøre ting på en annen måte. Bruke tid til å lage flatbrød, fiskemat, god tradisjonsmat med friske råvarer, mat som tar litt mere tid, men som kommer ut i den andre enden som sunnere og bedre. Hadde jeg vært ung i dag ville jeg nok ha utdannet meg til ernæringsfysiolog, det er et fag jeg alltid har vært opptatt av. Det med hvordan den næringen vi inntar påvirker kroppen vår både negativt og positivt. Jeg har to forskjellige autoimmune sykdommer, begge kroniske og jeg merker godt hvordan maten påvirker helsen. Her har vi mye å hente tror jeg. 

Nå er vel bær en av de råvarene som vi bør spise mye av. Gubben gjør sitt på det feltet og kommer hjem med den ene bøtten etter den andre. Nå må jeg be om nåde, det er rett og slett ikke bruk for mere. Men man har da heldigvis folk rundt seg som tar i mot med takk. 

Men vi påvirkes også av mye annet, for eksempel det å tilføre livet positivitet i form av hyggelige opplevelser. Så som i går da tre damer dro på biblioteket på "Strikk og lytt". 50 damer med strikketøyet på fanget og høytlesning. Skikkelig hyggelig. Blir nok en månedlig happening utover høsten og vinteren. 

 

Litt er det da hele tiden....

Det var så fint vær i går morges at vi bestemte oss for å sykle til Lademoen kirkegård for å stelle mine foreldres grav. Da vi var ferdig på treningen regnet det og det ble til at vi kjørte bil. Det skiftet slik utover dagen, men det ble da fottur med Åsta i en oppholdsperiode. 

Vi har kjøpt oss en halv hjort og hadde ikke plass i fryseren. Så da ble det nytt kombiskap på kjøkkenet. Det vi hadde der fra før ble lagt ut på Finn og i løpet av et kvarter var det solgt. Før vi vant å merke annonsen med solgt hadde enda seks meldt seg som kjøpere. Skapet var solgt før vi vant å tømme det og vi skyndte oss å tømme det. Heldigvis hadde jeg tømt det å vasket det for noen dager siden så vi trengte ikke styre alt for mye med det. 

I dag har jeg sydate  med Ella på formiddagen og så kommer søster Gerd og skal være noen dager. Tenker Åsta blir glad for å se Jon. De er rørende glad i hverandre. 

Fin høst...

Det lir litt ut i september og så langt har vi hatt en fin høst. Nå er det stadig litt å følge med på i nyhetene. Valget i Svergie..mon tro hvordan det ender, vår alles kjære Trump begynner å slite på medarbeiderne og eks trenere i Rosenborg går til sak.  Sistnevnte er kanskje vel berettiget med tanke på hvordan dette gikk til. Vi føler med, men det engasjementet som har vært er nok ikke helt det samme lengre. 

Her i huset går alt sin vanlige gang. Det innbefatter en del kjedelige oppgaver og så mye tid til det man har lyst til å gjøre. Livet er slett ikke verst og om jeg teller mine velsignelser er det mange. 

Jeg burde ha.....

Jeg har masse norske epler og burde ha bakt eplekaker, jeg har masse rot på hobbyrommet og burde ha ryddet der, jeg har mange ting jeg skal sy, men jeg tenker jeg tregner å slappe av litt først. Det har vært noen hektiske dager etter den fatale turen til Einungdalen med «Transporten» hvor en av våre medlemmer døde fort og farlig. Den tiden i bussen med livredning og alt der sitter i kroppen enda, Så har det gått i ett etterpå og jeg mangler roen til å tenke gjennom og legge saken litt bort. 

Litt senere skal jeg sykle opp til Tiller å klippe håret,  Jeg likte godt den damen som klippet meg sist og da jeg bestilte time skulle jeg be om henne, men husket ikke navnet, Jeg viste derimot at hun var polsk og formidlet dette til damen i resepsjonen. Det var tre polske damer ansatt, men så nevnte hun navnet og da husket jeg det. 

Så i ettermiddag skal jeg være med Hege for å kjøpe fødselsdagsgave til henne. Hun ønsket seg en kosedrakt og da er det jo enkelt. Særlig når hun plukker den ut selv. Men før alt dette tror jeg at jeg tar det litt med ro, så får eplekakene og hobbyrommet være til i morgen. 

Fin tur i dag.

 

 

Koser oss vi.....

Det er søndag igjen, en søndag i en travel helg. Vi har satt line og fått litt fisk, mere fiskmat har det blitt og blir det litt i dag også så har vi snart vinterforsyningen i havn. Nå er to av tre unger allerede i full gang med dagen. Snart skal de ut for å dra linen, men enn så lenge koser de seg med morfar mens mormor får en stakkar stund for seg selv. Tre av barnebarna har vært i full gang med alle de vanlige tingene som må skje. Gjenkjenningen er viktig, alle de tingene som de bruker å gjøre og så litt nytt også. Eldstemann ble syk så de kom ikke. Nå diskuteres dagen, skal vi gå til Vågfjellet eller skal vi dra til Magerøya. Noen vil slik og noen sånn., men det blir vel enighet til slutt. 

Senere i dag skal vi hjem. Ungene skal på skolen i morgen og foreldrene kommer hjem i kveld. Helgen har vært fin så langt. Nydelig høstvær gjør ikke saken verre. 

Livet kan snu fort.

I går var vi i Einungdalen sammen med gode venner i «Transporten». Vi hadde en fin dag i nydelig høstvær. God mat og fine historier. En slik dag hvor du føler at det meste er på stell. Så på hjemveien gikk det veldig galt. En av damene hostet til, kastet opp og besvimte. Hjertet stoppet, heldigvis kom man i gang med hjertekompresjon fort og med hjelp av 113 tok sjåføren tak og Jarle tok over etter hvert en periode mens vi ventet på ambulanse og helikopter. Tiden virket utrolig lang og det var fælt å se henne slik. Etter ti minutter kom to ambulanser og et helikopter med hjelp. Makan til effektivitet skal man lete lenge etter. De begynte straks å arbeide med henne og etter enda en lang stund kjente de puls. Nå vet vi ikke hvordan det gikk med henne, men det føltes tryggere da hun ble båret inn i helikopteret og var på vei til sykehuset. Nå vet vi ikke hvordan det går med henne og ambulansepersonalet som snakket med oss etterpå ga oss ikke store odds, men det er håp i alle fall. Vi ble stående lenge på bussen mens de flinke ambulansefolkene snakket med hver og en av oss. En traumatisk opplevelse og for meg som er veldig følsom og empatisk var ikke tårene langt unna. Ikke ofte jeg ber, men da ba jeg til alle gode makter om at vi skulle få se henne i fin form igjen. 

Nå i dag er planen å dra på hytta igjen. Denne gangen med barnebarna. 

 

Tur til Einungdalen.

Quiltemøte.

I går var Ella og jeg på møte i Trondheim Quiltelag. 117 damer og ingen mann. Tema for dagen var vesker og innlederne hadde med mange fine eksemplar. Så var det show and tell. Det var skikkelig mange fine vesker og flotte store tepper. Jeg tror ikke jeg skal bry meg om å vise mine arbeider etter det. Men skitt moro likevel og jeg syr på. Åresalg hører med og det er vel ikke uvanlig at jeg går tomhendt hjem heller. Ulykke i spill og hell i kjærligheten.æ heter det. Så blir det bra likevel.

Hjemme igjen.

Vi er hjemme igjen, men til helgen tar vi barnebarna med oss og drar til hytta igjen. Tidlig i dag dukket to av dem opp. De var syke og kunne ikke gå på skolen. Nå sitter de å drikker varm sjokolade og ser sånn passe tussemange ut.

I går hadde vi strikkekaffe igjen. Jeg hekler baderomsmatte, men har gått opp for garn så da ble det heklet kurver i stedet. Fint til oppbevaring av småting.

 

 

Litt matauk.

Ble litt fiskemat i går også. Ikke verst med utekjøkken. Den firbente nyter livet, mens matmor og matfar arbeider. Litt aprikos/nektarinkompott til dessert. Nå pakker vi sammen og drar hjem. 

Siste dagen før vi drar hjem.

Nå synger også dette hytteoppholdet på siste verset. I morgen drar vi hjem etter noen fine dager her ute ved trøndelagskysten. Vi har fått lagt veggplater på noe av kjøkkenet, hengt opp hyller der overskapene stod og omsider ble det litt fisk også. I dag blir det å gjøre om fisken til fiskemat og om det blir tid tar vi vel en fisketur til. 

Vi har ellers hatt det koselig sammen med svigerfamilien. Først en dag hos svigerinne Dorthea hvor de fire søsknene som var i nærheten spiste middag sammen hos henne. Så var vi på frokost hos Signy og Johan sammen med deres datter og en niese og deres menn. Jeg har sagt det mange ganger, men likevel...... jeg har en kjempefin svigerfamilie. 

Litt har jo skjedd, men dagene har gått alt for fort. Det er blitt høst og høst er jo fint, men også litt vemodig. Det er liksom slutten på noe. 

Lite å skryte av....

Vi vil, men fisken vil ikke. Mange timer på sjøen i går og kun en makrell, en liten torsk og en uer og vise for seg. Været var fint så turen ble bra likevel. Men det ble kylling og sopp med selvdyrket potet til middag. Nå skal jeg ikke skryte på meg en stor potet åker når vi kun har en kasse med noen få planter. Men i år har vi fått til masse reddiker, noen få jordbærplanter, sukkererter og to sorter salater. Gulrøttene er mindre en baby gulrøtter og gir nok ikke mye å sette frem på bordet, synd det for sist høst ble de fine. Jeg er barnslig glad for alt det lille vi får til. Hadde jeg bodd slik ville det nok ha blitt mere. Gubben og jeg var skjønt enige om at bedre poteter det får man ikke.

I dag er vi bedt på middag hos svigerinne Dorthea sammen med flere av Jarles søsken. Jeg har sagt mange ganger at jeg har en fin svigerfamilie. Alltid fint å treffe dem. 

Nytt på kjøkkenet.

Det regnet hele dagen i går og vi bestemte oss for å bruke dagen til å friske opp kjøkkenet på hytta. Overskapene ble revet ned og vi la veggplater og hengte opp hyller. Det ble kveld før vi var ferdige, men vi ble veldig fornøyd. Nå i dag blir det tur på sjøen, solen skinner, fuglene kvitrer og vi har fått gjort mye på kjøkkenet. 

Hytta igjen....

Vi hadde en fantastisk høstdag på hytta i går. Ettersom timen på sykehuset var satt så tidlig kom vi utover ganske tidlig. Det var en slik dag da alt stemmer både med været og ellers. Til og med ute på sjøen da vi dro på fisketur varmet solen tilstrekkelig. Vi hadde ønsket oss hyse og sei, men kom hjem med seks makrell. Det er ikke favorittfangsten sånn matmessig, men skal bli til agn på line etter hvert. Resten av dagen satt jeg i solveggen og heklet baderomsmatte med båndgarn. Litt tungvint å ikke kunne kjøre bil her ute hvor det ikke går buss, men sånn er det. 

I dag titter solen litt frem bak skyene, det kan nok bekke begge veiene, men vi satser på en gjentagelse av gårsdagen. Håper på litt mere og bedre fisk i dag. 

 

Sort of en sølvskje .....

Klokka er alt for tidlig, men jeg er oppe og klar for en ny dag. Jeg spurte meg selv for noen dager siden hvorfor alle lege/sykehustimer er lagt så tidlig, men slik er det vist for meg. Ny time på sykehuset..forhåpentligvis den siste på en stund. Når så det er vel og vakkert overstått kjører vi på hytta og blir noen dager. Gleder meg lit til det nå kjenner jeg. Det har vært noen travle dager. 

Nå har travelheten noen skikkelig koselige lange pauser. I går ved besøk av venninne Turid og en lang prat slik gode venner prater. Så nytt besøk på kvelden av Anne og en ny koselig prat. 

I fryseren ligger masse godt tyttebærsyltetøy som vi skal bruke utover vinteren. Jeg tenker vi er heldige. Sannerlig er jeg født med en sølvskje i munnen. Ikke i form av penger, men så mye annet bra. 

Litt nytt håndarbeide.

Nytt sjal.

Ny topp.

Flink gubbe ja.

Tron og Jarle var på tyttebærtur i går.

To god to go. Rester fra restaurantfrokost.

Litt for tidlig....

Jeg vet ikke hvordan det er for dere andre, men for meg blir vist alle lege/tannlegetimer lagt til morgenen. Nå er det ikke slik at jeg ligger å drar meg til langt ut på formiddagen, men jeg har en slags saktemorgen med PC, gubbe og kaffe og det tar litt tid. Nå er nå dagens tannlegetime lagt til klokka ni og jeg må sykle en halv time før. Kan ikke kjøre bil på grunn av medisin så da er det enten sykkel eller buss. 

I går gikk alt sakte her, den største aktiviteten var en tur rundt i området. Men jeg fikk da klippet stoff til en ny genser og bakt bananbrød sammen med barnebarnet, så litt ble det da likevel. Nå hadde jeg det veldig hyggelig på saktedagen ettersom jeg hadde selskap av skravlebøtta Silje. Hun bare må fortelle og fortelle gjør hun. Hun er åtte år nå og en skikkelig omtenksom og snill godklump.

 

 

Sjokolade.

40-årsfeiring.

I dag skal vi i 40-årsdag til min niese Kristin. Hun skal feire dagen på en noe utradisjonelt måte med å starte på formiddagen med leker og moro med barn og voksne ute. Det blir nok en koselig dag med familie og venner av Kristin. Kristin er forøvrig en av mine favorittmennesker, hun er snill og omtenksom og alltid der for sine nærmeste. Hun sliter med sykdom, men lar ikke sykdommen ødelegge mere enn nødvendig. Tre flotte barn er heldige som har henne til mor og vi andre er heldige som har henne i våre liv.

Nå har jeg en undersøkelse på sykehuset i neste uke så tenker vi å ta en ukes tid på hytta. Fiske litt og roe litt ned. Det har vært litt mye en tid nå så jeg har nok godt av noen rolige dager. Burde nok vært litt flinkere til å kjenne etter hvor mye kroppen egentlig tåler slik i hverdagen også. 

 

Fiskemat.

Det ble da litt.

Ville elleville.

Tenk dere en fin høstkveld i godt selskap på Lerkendal sammen med 8000 Rosenborgsupportere og et Rosenborglag som i perioder spiller kjempebra. Juble for å med hele tre scoringer. Sitte der å bare vite at akkurat nå er alt fint. Være litt gal og glad.

Hjemme har det kommet masse fiskemat i fryseren. Blir godt å finne utover vinteren. Her i huset er vi blitt litt manisk på ernæringen. Alt må lages fra bunnen av og alt må være sundt. Vi kjøper kjøtt og kverner selv til kjøttdeig og slikt, unngår hvetemel som best vi kan og koser oss med det. Litt vanskelig med det hvetemelet. Det er liksom over alt og i alt, men man kan venne seg på det og finne bra alternativ. 

I går ettermiddag syklet jeg til byen for å møte datter Hege på jobb. Vi skulle på visning hos en fotograf som hadde tatt bilder av ungene. Bildene var kjempefine og både Hege og jeg vokste et par cm av bare stolthet. Vi har verdens fineste barnebarn, og det har jo alle andre også. Men den fotografen hadde fått frem alt det beste i dem, sårbarheten, sjenertheten, søskenkjærligheten og alt det som gjør dem til dem. Så skulle man klare å velge bare ett og gjøre det der og da. 

Nå i dag trenger jeg litt hviletid. Kroppen er trett kjenner jeg og har godt av en dag i hjemlige omgivelser. Så da blir det vel å surre litt rundt her. Alltid noe som trenger en villig husmorhånd. 

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juli 2018
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

65, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker