hits

Noen dager....

 

 

Og noen dager 

vil det ikke holde med ord

 

Noen dager 

må du holdes

så du ikke faller 

fra hverandre

 

Noen dager 

vil du falle

fra hverandre

likevel

 

Likevel er du 

verdt å elske

 

alle dager

 

Anette Wingrei Stulen.

Kling og vaskedugnad.

Her oppe i Trønderhovedstaden går livet sin vante gang. I går var vi på vaskedugnad hos vår gode venninne Anne. De er nå endelig ferdig med all rehabilitering innvendig hos hennes så gubben, Anne og jeg vasket ned stua, tok vinduene, fikk hengt opp festet til gardinstengene og avsluttet seansen med en kopp kaffe og kransekake. 

Hjemme ventet en stor lefserøre så det var bare å brette opp ermene og gyve løs på den. Slik inne i mellom kunne jeg nok ha ønsket meg en litt mindre røre, men vi ble da ferdige omsider. Vi smurte opp og gjorde alt ferdig og nå er fryseren full av kling. 

I dag står en bytur for tur. Non ærend slik helt for meg selv. Så er det tur med Linda i ettermiddag. 

Strikkevin på julebord.

 

Klart det må være strikkevin når det er julebord på strikkekafeen. 

Fletteloff.

Adventsidyll i Trondheim.

Det er julemarked i Trondheim. Faktisk et etter min oppfatning rimelig bra. Jeg elsker julemarkedet. Mange små buer med all verdens herligheter av julesnaks og flott håndtverk. Nå hadde vi tenkt oss dit i dag, men så skjer det andre ting og vi får utsette det til i morgen. Så har man litt å glede seg til da også. 

Bildet er lånt fra nettet. 

I dag er det litt annet da på kalenderen. Strikkekafeen har julebord. Det er det kurvfest og ingen vet helt hva man får. Jeg har laget aspik og tenkte å bake en fletteloff i dag. Så blir det vel et glass vin attått som seg hør og bør når det er julebord. 

Ute er det skikkelig kaldt om dagen, men våre kompiser utenfor er på plass. De er så pakket full av klær at de ligner på pingviner der de vagger rundt. Ikke bare bare for dem heller nå. 

 

 

Gavelek for voksne.

En dag for ikke så lenge siden hørte jeg på morgenandakten på radioen. Noen av andaktene er skikkelig bra og har fine budskap. Ikke bare i forhold til det religiøse, men sånn generelt. Denne dagen handlet det med å se positivt på adventstiden. Jeg har tenkt slik selv mange ganger. Det at det er synd at folk stresser kosen bort. Det at man ser negativt på arbeidet i stedet for å nyte det positive rundt det. Det med å ha et hus å vaske rundt,  eller for den del la være om man ikke føler for det, det å ha mennesker å kjøpe julegaver til er egentlig ikke noe negativt, men noe man skal være glad for. Julebord og frokost i barnehagen...er det negativt?. 

Nå er jo jeg av dem som elsker adventstiden, jeg liker å styre litt med baking og julegaver. Nå sliter vi ikke med frokost i barnehagen, men et par julebord blir det da. Alt udelt positivt. Og det aller viktigste...det med å ta seg tid til å være sammen. 

I går hadde vi adventskos med gode venner her hos oss. Nybakte ostehorn og julekaker, gluwine og gavelek. Nå vant jeg ingen pakke, men morsomt likevel.

 

Våre gaver. 

    

Pensjonisten vant han. 

 

Koselig besøk....

Jeg har nå etter hvert møtt tre av mine bloggvenner. Det første var Bibi fra Orkanger som jeg enda har kontakt med. Der stemte det med en gang. Så traff Jeg Connie som var akkurat slik som jeg hadde tenkt. Jeg likte henne med en gang. Et duganes kvinnfolk med masse energi. Jeg er alltid så imponert over alt hun gjør. Ikke minst alt det hun sanker i naturen og gjorde seg nytte av. Jeg har blitt veldig inspirert av henne og har ønsket meg og fått en bok om spiselige vekster i naturen. Connie er akkurat slik hun fremstår på bloggen sin. 

Så sist, men ikke minst Karidansen som var et skikkelig hyggelig bekjentskap. For ei dame, sprudlende, litt impulsiv, med mange aktiviteter og planer på hvordan heve kompetansen og kreativiteten. Hun er en slik person man lett blir glad i. Flott dame også...ikke sant. Jeg har alltid likt bloggen hennes, hun fremstår åpen om seg og sitt og nyskjerrig på livet forøvrig. 

Vi hadde et par tre fine timer sammen før hun måtte dra. Var nesten litt leit da hun dro. Her sitter vi to med husets naturlige midtpunkt Åsta. Takk for besøket Kari. 

 

 

Rosettbakkels.

I DAG.

Vårt eldste barnebarn Håkon er glad i kjøttkaker og i går da han kom var han sulten. Han brakk en fot for et par måneder siden og har hatt gips på foten. Nå var det greit å ta den av, men han måtte ta det med ro et par uker til noe som ikke bare er greit når man helst vil ut å spille fotball. To uker kan være lenge når man bare er 11 år. Håkon liker å fortelle vitser og vi lo godt av han. To av søskenbarna kom også og vi tyvstartet med julekakene og hadde det fint sammen. 

I dag kommer bloggvenn Karidansen på besøk. Jeg har fulgt hennes blogg lenge nå. Skal bli spennende å se om hun er slik hun fremstår på bloggen. Jeg tror egentlig det for det er vel litt slik at personligheten skinner gjennom på det vi skriver. Føler jo at jeg kjenner henne litt selv om jeg aldri har truffet henne. 

 

 

En bra dag...helt sikkert....

Det er mørkt enda, men det er fin musikk på radioen, kaffe i kruset, hunden ligger tett inntil meg og mannen holder meg med selskap så dagen har ikke startet så aller verst. Det er fine ting i vente også. Min sønn og mitt eldste barnebarn kommer og det er jo noe å glede seg til. Før det tenkte jeg å steke ferdig rosettbakkelsene. Skulle gjøre det i går ettermiddag, men så fikk vi besøk og da ble røren satt på vent. 

Rett utenfor står en sakseheis og nå kom to snekkere og setter i gang med bråket sitt. de starter ganske nøyaktig klokka syv. Her kommer sannelig en til så nå er det vel slutt på freden så lenge. Litt rart med alt det folket som befinner seg rett utenfor vinduet. 

I de siste dagene har jeg tenkt mye på min søster som gikk bort for snart to år siden. Såret er nok ikke helt grodd enda. Det er som om savnet har fått meg til å forstå hva jeg hadde i henne og det igjen gjør at jeg er i stand til å sette enda større pris på det som er her enda. Jeg kommer nok alltid til å savne henne, men også være evig takknemlig for det hun har betydd for meg. 

 

 

Falt litt for denne da. I vår verden bør det være plass for alle og alle er like verdifulle. Smilet her sier det meste. 

 

Ikke sant....

 

 

Advent. Ny quiltet løper. Eget design.

Sykehus igjen....

Så er det tirsdag og vi begynner å komme et lite stykke ut i desember. I dag er det sykehuset igjen. Denne gangen til kjevekirugisk  avdeling for røntgen og vurdering. Begynner så smått å tenke at man kunne vel funnet på noe annet, men må man så må man. Så er det julebord i «Transporten». En smule mere lystbetont det da. Årets første smak av julegledene som kommer. 

I går kveld var det beboermøte i Rolia i forbindelse med rehabiliteringen. Godt å få en innsikt i hvor vi er i løypa både økonomisk og med fremdrift. Vår blokk skal være ferdig til påske. Litt lenge det tenker jeg å sitte her i bråket og rotet, men så blir det jo bra når alt er klart. 

Den første blokka er snart ferdig nå. Der har det vært mye frustrasjon og masse prakk. Ikke alt har stemt og de har levd med plastikk som dekker vinduet og halve stuen i 10 uker. Frustrasjonen kom til utrykk på møtet, men man kan ikke annet enn å forstå hvor den kom ra. Nå ble de lovet at alt skulle være ferdigstilt inne i leilighetene før jul og det er jo bra. 

 

 

Deilig adventstid....

Kosfaktoren er rimelig høy her om dagen. Hege, Bjørnar og ungene var her på middag i går. Så ble det tradisjonen tro tenning av grana utenfor her sammen med gode naboer, med gløgg og gang rundt juletreet. Så roper vi på nissen og nissen kommer smygende der ungene minst venter han. 

I skrivende stund er det mørkt ute så her har vi tent levende lys og koser oss med kaffe og avis. Om litt drar jeg på trening. Så er heldigvis Linda kommet hjem fra syden slik at vi får vår vanlige kveldstur. Skal gå litt tidlig i dag fordi det er beboermøte i kveld. Trenger litt informasjon nå om hva som skjer. Vi treffes på hjørnene og alle vet litt og så deler vi mens vi venter på å høre nytt fra bygglederen. 

Verden er blitt ekstra utrygg om dagen. Det sitter et par tre løse kanoner med mye makt og det er makt de ikke er skikket for å ha. Men det er dessverre fint lite vi kan gjøre med det. Det er synd vi må bruke så mye krefter og midler på å forsvare oss. Penger og tankespinn vi bedre kunne bruke på å løse problemene med miljø, sykdom og fattigdom. Litt feil bruk av ressursene, men slik er det. 

 

Adventsyssler.

Ferdig.

Sylte på gang.

Tenk at det er advent.

Tenk at det er advent igjen. Tiden raser forbi avsted og snart er det jul. I dag regner det igjen, men jeg har planer om å gå en tur likevel. Litt senere i dag er det julegrantenning nede på lekeplassen, håper det blir litt oppholds til da. Tradisjonen tro skal vi gå rundt juletreet og etter hvert så roper vi på nissen som kommer med godteposer til ungene. Det er liksom første føling med det som kommer om noen uker. 

Når jeg sitter å syr hører jeg på radio. I går fant jeg en stasjon som spilte bare julesanger, så satt jeg på hobbyrommet mens regnet trommet på vinduet og hørte på alle de fine julesangene vi har. Koste meg skikkelig da med jobben, oppgaven, rommet og musikken. 

I går gikk vi å så på den store julegrana på Trondheim Torg. Der henger ungene opp pynt med sine ønsker. Jeg ble både rørt og glad da jeg leste alt det fine de hadde skrevet av ønsker. Gode ønsker som vi voksne også bør tenke litt mere på. Ønsker som handlet om godhet, om omtanke, om håp og tro på en fremtid der vi spiller på lag for en verden hvor alle skal ha et trygt og godt liv. 

 

 

På bytur med gjengen.

Datteren Hege og Kristan.

Må alltid se på julekrybben på torget. 

Koselige ønsker henger på grana. 

Silje tegner mormor på kafeen. 

Obligatorisk på elefanten. 

Litt advent.

Syr og syr.

Det skal bli adventsduker. Fargen er egentlig lilla, selv om det ikke ser slik ut.

Gubben slår meg...

I dag skal jeg (Frankesteins mor) fjerne stingene over øynene og forhåpentligvis etter hvert se litt bedre ut. Mange har lurt på hva som har skjedd og da har jeg den samme forklaringen til alle. "Gubben slår meg". Nå tror ingen på meg så det er greit, men ellers ville det være litt krevende å forklare at dette er ikke kosmetikk, men en nødvendighet og hvorfor. Solbriller er ellers tingen når man ikke vil forklare alt for mange ganger. 

Her i rehabiliteringsland er det full vinter. Det er kaldt og mørkt og levende lys og kos er et must om man skal kunne trives her i mørketiden. Men vi har noen få timer midt på dagen og da kryr vi ut for å få en sårt tiltrengt dose av frisk luft. 

 

 

Koselig med damene.

 

På strikkekaffe. 

Resultatet fra i går. 

Morgen igjen....

Jeg har blitt pakke potte tett og hoster non stop. Natten har derved blitt både lang og kort på en gang. Har for det meste sittet oppe og hostet. Men noe må det jo være på minussiden også. 

Lille Jon Snow er tilbake og skal være her et par dager. Gerd og Mike skal på en konferanse og har vært her i natt de også. Utenfor er sakseheisen på plass og den evige pipingen begynt. Det er ikke mye av morsmålet å høre, her går det mest på fremmendlandsk. Rett som det er ser vi en av dem på verandaen eller rett utenfor vinduene. Jeg har vent meg på det så det hefter ikke lengre, men alt bråket kunne jeg nok ha greid meg fint uten. 

I løpet av dagen har jeg tenkt å ta en siste runde med rydding før jul. Nå har jeg jobbet meg fra den ene enden på leiligheten og er snart kommet rundt. Noen få skap og skuffer å kjøkkenet venter på tur, men så er alle skuffer og skap ryddet og fine så lenge det varer. 

Så i kveld er det strikkekaffe med vri. Da blir det gaveesker og merkelappelaging. Ella skal være kursleder og da blir det helt sikkert bra. 

 

 

 

 

Hei!

Ute er det mørkt enda, men rehabiliteringsfolket  er i full gang. Synes litt synd på dem her de går og hutrer i vinterkulden. Er nok en tøff jobb de har når de skal holde på ute en hel lang kald dag. Men det går fremover selv om det enda er lenge igjen. Litt slitsomt har det vært med alt bråket fra anleggsmaskiner og sakseheiser. En evig piping fra sistnevnte som utover dagen går deg litt på nervene. Nå skal jeg snart dra på  trening så da får jeg i alle fall en liten pause. 

Neste helg er det advent. Det er koselig med alle adventsysslene nå i mørketiden. Jeg har mange planer for håndarbeid. Må nok bli et par hundre år om jeg skal bli ferdig med alt. Ser nok litt for mye i håndarbeidsblader og nettsider med slikt. Nå har jeg sydilla og sitter noen timer ved symaskinen og koser meg med det. 

 

 

 

Teller mine velsignelser.

I dag har gubben fødselsdag. Litt rart å tenke på alle de årene han har på baken nå. Verdens beste mann, som har vært min kjæreste siden jeg var 14 år. Jeg tenker at jeg fikk vinnerloddet den gangen jeg traff han. Han har alle de egenskapene som jeg kunne ønske meg i en mann. Tenk det å kunne være sammen slik hele livet. Uten han hadde nok ting vært mye tyngre. 

Nå har jeg fått av bandasjene på øynene og jeg kan se godt igjen. Solbrillene skjuler det meste så jeg går ut. Når noen spør sier jeg med stort alvor at gubben har banket meg og da smiler alle som kjenner oss godt , overbærende, mens bekjente ser forskrekket på meg. Nå faller sikkert heldigvis alt på plass om noen dager og alt blir normalt igjen. 

Lille Jon Snow har dratt hjem og Åsta hviler ut etter strabasene. Jon har nok litt mere energi enn henne. Nå ligger hun tett inntil matmor og sover. Enda en velsignelse det å få leve sammen med henne, ta vare på henne og oppleve den uforbeholdne kjærligheten hver dag. 

 

 

I Firbladskogen.

 

Åsta.

 

Jon Snow

 

Mye spenende i Firbladskogen.

 

Kommet kunst også.

 

Begge vil opp. 

 

Gubben er med. 

@

 

Ventet med å ta av solbrillene til vi kom hjem. 

Nå ja....

Nå har Åstas halvbror Jon Snow vært her et par dager. Storesøster er ikke særlig gjestfri og setter han stadig på plass. Hun har blitt en liten surapelle og vil ikke være med å leke eller underholde lillebror. Jon på sin side gir seg ikke så lett, Han dilter etter primadonnaen og ser sånn passe tilbedende på henne. Hun verdigere han ikke mange blikk, men kommer han for nære får han  et glimt av en  hvit tanngard på en lite flatterende måte.

Monsteret er enda ikke blitt seg selv, men i dag for bandasjen som har ligget et stykke ned i synsfeltet i alle fall av og alt ble litt bedre. Forhåpentligvis vil jeg se litt bedre ut om noen dager. Nå har jeg funnet frem solbriller og tenker å dra til kjøpesenteret sammen med datter og barnebarn i formiddag. 

Så kommer Gerd og Mike for å hente Jon og Åsta kan hvile ut. 

 

Vinduet i dag.

Tralalalalala.

Lille monsteret har det egentlig ganske bra. Jeg tenker at om noen dager er hevelsen gått ned og såret grodd og jeg er god som ny, eller kanskje til og med litt bedre. Det er noe som heter at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe og øyelokk som ikke henger er vel i den kategorien. Holdt meg innomhus i hele går, men i dag tenkte jeg å ta Åsta med på tur. Håper bare jeg ikke skremmer noen. 

Anne er snill om stiller opp som sykesøster skifter bandasjer og står i. Så kommer hun tilbake i dag også..... til gubbens store glede.... så han slipper. Ella og jeg klippet, sydde og stappet og kom et stykke på vei med nissene våre så dagen gikk fort selv om jeg bare var inne. 

I dag kommer Gerd og Mike med lille vennen Jon Snow som skal være her et par tre dager mens de er i Oslo. Ha er en skikkelig kosebamse så det blir koselig. Godt for Åsta og få litt firbent selskap også. 

 

 

 

Fant denne på nettet og må bare si at der er jeg veldig enig. 

Monster.

Monster....

Gårsdagen handlet mye om sykehus. To timer på lungeavdelingen var ikke nok, nå skal jeg tilbake om noen dager til andre pusteprøver og etter hvert et rør ned i lungene for å se om man kan finne årsaken til min kroniske hoste. Nå var det ikke noen stor bekymring om å finne noe der, men for sikkerhets skyld ville de det likevel. Antagelig ligger grunnen i min Sjøgrens som av og til kan føre til problemer i pusteorganene. Nå er jeg mindre opptatt av årsakene enn det å kunne gjøre noe med det, men sånn er det vel bare. 

Så var det øyelokk operasjonen da. Anbefales ikke. Det var skikkelig vondt på slutten og litt etterpå. Nå er smertene borte, men jeg kan skryte av to store blåveiser. For å si det slik....jeg trenger ikke øyeskygge. Så litt har jeg da igjen for det. 

I dag skal jeg holde meg inne. Kan ikke gå ut å skremme folk heller. Men Ella kommer for å holde meg med selskap så da kan vi kose oss litt. 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

64, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker