Siv Svanem

Om jeg skulle sette meg ned å beskrive drømmepinsen ville den lignet mye på den vi lever nå. Jeg elsker våren, jeg blir nesten litt religiøs, begynner å tenke på at noe større enn oss må det være for å få dette til. Ingen vanlig mann kunne ha fantasi nok til å lage noe tilnærmet så bra. Jeg er rimelig sikker på at det finnes ikke noe  vakrere land enn vårt akkurat når våren slår ut med det grønneste grønne, blåeste blå og det er fint vær. 

Bølla lever opp til sitt kallenavn. Han er både søt og uskikkelig på en gang. Blomsterbedet er for tiden hans yndlingssyssel. Han springer opp i bedet gravet for livet inntil han blir snakket til. Da setter han seg på baken, legger hodet på skakke, gjør seg så søt han kan og ser angrende på meg. Ti minutter etter er han der igjen. Psssss.

I går hadde han besøk av en fin voksen hundedame. Det var skikkelig moro...ikke for damen, men for Pontus. Han sprang rundt henne, nusset litt, bet litt i ørene og gjorde det han kunne for å terge henne opp og i lek.. Litt godmodig og advarende knurring fra damen avskrekket ikke den unge beileren. Han fortsatte uten overdreven respekt for den eldre tispen. Moro ja.....

Etter påske er det halv pris på alle påskeprodukter og så blir det alltid en ny påske.

Her på hytta er det bare er tegn på at dagen er spesiell. Vi har bakt kake og kost oss med. Vi har ikke gjort mye mer for å markere dagen. Hjemme er det fullt ettersom det brant hjemme hos min datter og svigersønn og de måtte flytte ut av deres hus som er nedsotet og røykfult. Triste ting, men så lenge alle der berget så får det bare våge seg. Det kunne lett blitt en helt annen og tristere historie ut av den saken.

Da Pontus og jeg gikk tur nå møtte vi Romolslia Skol ute på 17. mai øving. Bakerst i toget masjerte barna fra barnehagen hvor også tre av mine barnebarn deltok. Jeg som er veldig lettrørt fikk nesten en tåre i øyekroken, tre små mennesker som er på vei til å bli store og forstandige. Nå var det litt greit å ha fått en liten smak på 17. mai for vi blir på hytta denne gangen så det blir ikke noe ordentlig tog i år. Pontus ble ikke rørt til tårer, han syntes hele greien var litt skummelt og søkte trygghet i matmors armer. Der satt han og så litt forskrekket ut...det er mange ting en valp må erfare før han blir voksen og trygg. 

Anne og jeg hadde en fin sykkeltur i går. Vi ville nok ikke vunnet Frankrike rundt eller noen av de store løpene, menn i kondomdresser fyker forbi oss og ser ut som de har stjålet både sykkelen og veien. Ikke alle er like imøtekomende når to mosjonister plutselig er i veien for dem. Men jeg ler bare og tenker at disse bare har godt av å merke at det  finnes andre mennesker i verden og noen ganger vil de være litt i veien. Da kan man bare på en høflig måte gjøre oss oppmerksom på at de kommer... så åpner veien seg seg som vet et mirakel. Kjefting og svering biter ikke på denne jenta. DEt må være plass for alle på de brede fine sykkelveiene som er bygd her på våre kanter. 

I dag er det et helt nydelig vårvær her i trønderhovedstaden. Det er en slik dag hvor man stopper litt opp og kjenner at man lever et godt liv. Jeg elsker våren og skulle ønske vi hadde to-tre av dem hvert eneste år. Nå håper vi bare at været holder seg utover uke og inn i helgen. 

Nå i dag skal jeg straks finne frem sykkelen og ut på tur sammen med Anne. Så i ettermiddag skal vi hente onsdagsbarna i barnehagen. 

Generalforsamlingen i går ble like merkelig som alle de andre generalforsamlingene. En av beboerne måtte forlate møtet etter å gjentatte ganger tok ordet uoppfordret. Litt drama som vanlig på slike møter. Men vi ble da ferdig til slutt etter mye om og men, det er bra at man har humoretisk sans, det trenger man når man bor i et borettslag....

I dag tenkte jeg å tenke minst mulig. Det vil blandt annet innebære at jeg ikke skal tenke på hybelkaniner, strykeklær, mosjon eller andre av de kjedelige tingene man bør tenke på av og til. Bare ikke i dag, jeg orker ikke. Energien er helt borte og batteriene må lades igjen. Men jeg kan tenke litt på hyggeligere ting som å gjøre ferdig uglelua til Elise, begynne på  påskesokkene som skulle ha vært ferdig denne påsken, men fremdeles ligger der uten at det er strikket en eneste maske. Nå regner jeg med at det kommer en ny påske og da kan det jo være bra å ha sokkene klare. Det bør ikke komme en påske til uten påskesokker på bena.  Min søster har kjøpt garn til Ludvig og Solans Soline så etter hvert skal jeg i gang med den også. Noe av dette kan vel rettferdiggjøre en slaraffendag kanskje. 

I kveld er det generalforsamling i borettslaget her. Nå når jeg har levert inn mine styreoppgaver har jeg litt fornøyelse av den saken. Ettersom jeg er blitt litt voksen og rund i kanten har jeg større tålmodighet og kan more meg over ting som ville fått meg til å klø i håret for noen år siden. Folk er forskjellige og har forskjellige behov, det jeg synes er helt bak mål kan være veldig viktig for naboen..

Foresten de gardinene jeg bare skulle se på.....de henger foran vinduene og er bare så fine......så da er jeg skjortelaus og bukselaus med.....nå kommer det vel en ny lønning en eller annen gang så i mellomtiden nyter jeg gardinene og tenker at jeg lever bare en gang og nå slipper jeg å leve uten gardiner.......

Ny heklet lue til meg selv...

Mias baby skal ha denne...