Det bir snart stille.

En ny dag er i emning, en dag hvor solen allerede er i ferd med å tørke opp nattens regn. Det er noe med det som er nytt og ubrukt, man kan tenke at det er kun en ny hverdag lik alle andre hverdager, men jeg velger å tenke at den er helt spesiell. Det er spennende selv om man har noen linjer i almanakken. En dag kan romme så mye og på en eller annen merkelig måte kan lite også noen ganger være mye. 

Utenfor hører jeg ungene går til skolen, guttene er høyrøstet og kjekke, dytter og knuffer. Mange av foreldrene har kjørt på jobb. Det blir stille, men det er aldri helt stille. Så har de mange timer med sitt før de kommer hjem igjen. 

I dag skal jeg sykle til Tiller for å kjøpe litt stivt hvitt papir. Senere i dag skal Anne og jeg lage små papirbokser. Det er en liten treat akkurat det ....å sitte sammen og lage ting. 

Jeg har lovet min datterdatter å lage en med henne også, så vi må finne en anledning hvor vi kan sitte litt for oss selv uten brødrenes innblanding. Silje har en kreativ personlighet og liker godt å sitte slik å lage ting. Hun er en bestemt ung dame og vet hvordan hun vil ha det. Man blir myk i hjertet når man ser henne sitte der, ivrig, fokusert, leter gjennom mormors samling med ting å tang for å pynte med. 

Dagen er enda ung. Det er denne ene som man må bruke fornuftig før den er over. 

Ha en fin dag.....

Bare om du vil.......

Sommeren er nok på hell og det er for meg ikke udelt hyggelig. Men høsten er kanskje den aller fineste årstiden så noe er det da å se frem til enda. Hadde jeg hatt et ord med i laget når værgudene hadde styremøte så ville jeg tatt til orde for litt lengre vår og høst og kortet vinteren noen uker. Men jeg har dessverre aldri blitt vist en slik tillit så jeg får gjøre som alle andre hvermannsen og bare ta det som det er. 

Nå når hverdagen er kommet tilbake er det likevel mange hyggelige aktiviteter. I går startet vi opp strikkekafeen igjen og i dag er det dame treff i byen. Skolen er igang igjen så da er det full fyk med unger her etter skoletid. Men jeg liker litt liv rundt meg så det er koselig. Pensjonisten og jeg sykler byen rundt og koser oss med det. Jeg er heldig som kan ha det slik, mange vil ting og lite må ting nå om dagen. Merkelig hvor livet svinger, alle tider har sitt innhold, sine plikter,  sine gleder, sine sorger, men om dagen nyter jeg mere enn jeg yter.

Kjenner meg litt igjen .



 

Man kan jo undre?

Det står mye skrevet om dette med slike antrekk om dagen. Er det kvinneundertrykkende, er det religion, er det et bevist valg av kvinnene selv?. Man vurderer, -eller har vedtatt forbund på badestrender og andre offentlige steder, for små piker på skolen og på offentlige kontorer. Selv har jeg ingen forutsetning for å ha noen store meninger om saken, men følger jo med i debatten. Det er for meg uforståelig at man kan velge å gjemme sin personlighet, sitt utrykk og sin mulighet til å åpent stå frem som man er skapt. Men jeg kan ikke vite at det ikke er slik. 

Det er likevel et par ting som jeg undres på. Plasserer man her ansvaret for menns seksuelle lyster på kvinnene, er det de som må passe seg for ikke å friste de stakkar mennene ut i syndefulle aktiviteter ved å skjule alle de ting som en mann kan finne attraktivt? 

Så undres jeg, kan man vedta eller forby slike endringer eller må det komme av seg selv innenfra. Er det kvinnestyrt så må det vel være slik, men om det er undertrykkende så har vi alle et ansvar. 

 



 

Mye på gang nå.

Vi dro hjem akkurat i rett tid i går. Hadde ikke før satt oss i bilen så regnet det. Kjennes litt bedre ut da og dra. Nå i dag er det fortsatt overskyet, men ut må man uansett. Likevel er det alltid litt vemodig å dra hjem.Det er litt slik at jeg savner hytta når jeg er hjemme og savner hjemme når jeg er på hytta. Sikkert litt greit det å kunne rives så godt uansett. 

Vi har bestilt hund og vil få en liten ny bortskjemting i huste i løpet av to-tre måneder. Det er noe som heter at man er ikke ekte tater uten hund. Men det handler vel egentlig om trivsel og hunden er en trivsel skaper. I ale fall for oss. 

Pensjonisten er tusenkunstner, det kalles vel og skryte, men han er faktisk veldig flink. I går la han nytt tarkettgulv i gangen på annekset. Nå kan man snart ta opp døren uten å skjemmes. Nå mangler det litt listing, ny ytterdør og gardiner så er det meste på plass. Selv har jeg tatt livet litt mere med ro, tilbød meg å hjelpe, men han ville gjøre det selv så da så. 

Gardinene skal jeg fikse da. Tenkte å sykle en tur til Stoff- og Stil i dag for å kjøpe stoff, så får jeg en sykkeltur med på kjøpet. Jeg har begynt å strikke på en ny jakke og da er ikke jeg tilsnakkende. Blir alltid så ivrig i starten. Har bladd gjennom mønstersamlingen og funnet frem nok mønster til,å berge en tid fremover. Men så har vi en lang vinter føre oss så da trenger man noe i fingrene. 

 

Noen ganger er det godt å gråte.....

Noen ganger kjennes det godt å gråte. I dag satt jeg ute på plattingen utenfor hytta og hørte på radioen. Det var en fin morgen, solen skinte, kaffekruset var innen rekkevidde fuglene kvitret og radioprogrammet var et slikt hvor man sendte inn ønsker. Det var mye fin mimre musikk og jeg koste meg. Så kom en gammel sang som jeg husker veldig godt. Navnet husker jeg ikke, men det var en hvit due som kom med en hilsen fra ovenfor. Det traff meg fort og brutalt rett i hjertet og tårene kom strømmende. Slik er det enda, tristheten kommer når jeg minst venter det. 

En av mine mange trivselsfaktorer er ellers nettopp dette, å sitte i fred og ro der hvor jeg trives best og høre på god musikk. Så kan man vel tenke at noen tårer det gjør bare godt. De som er borte er savnet...slik er det bare. 

Stille stund!

Endelig kan jeg ta med kaffen ut i hammocken, svinge sakte og nyte utsikten.

19.08.2016

Vi fikk oss en fin, men i overkant lang sykkeltur i går. Det skulle vel ikke være helt slik, men når man ikke er helt kjent kan veien bli noe lengre enn planlagt.  Vi skulle drikke kaffe på Ladekaia, men syklet alt for langt innover. Vi fant det da til slutt, men først etter å ha dradd syklene i et noe ulendt og bratt terreng. Alt dette hadde vel godt an om man fikk den planlagte kaffekoppen, men de åpnet ikke før en time etter av vi var der så da orket vi ikke vente. 







Så er jeg oppfordret til å legge ut bildet av strikkepleddet som nå omsider er ferdig. Nå er det utelukkende strikket av de korteste garnrestene jeg hadde så farger og alt slik ville nok ikke passet alle, men jeg er kvitt masse rester og jeg har et varmt pledd til vinteren. 


Gubben tok det i bruk. 


I dag skal Anne og jeg ut på tur, kanskje det blir en lunsj, hvem vet. Så drar vi på hytta i kveld. 

Høst i Trondheim.....

I går ble jeg endelig ferdig med Arne- og Carlos pleddet jeg har strikket på en liten evighet. Jeg la opp 350 masker i starten. Det var antagelig ikke en god ide, for det ble tungt og stort etter hvert. Det ble til at jeg strikket et stykke og så ville ikke skuldrene mere og jeg måtte legge det bort. Til siste var jeg såpass lei av å vite at det lå der som en stor ufo og bestemte meg for å gjøre det ferdig uansett hvor ille det ble. Nå mangler det bare å hekle en enkel kant rundt så er det klart for bruk. Lageret med restegarn er minket, men jeg kunne nok strikket to til før det ble helt tomt. 

Gubben har heldigvis kommet hjem, det er nå savn når han ikke er her. Han inviterte på Indisk mat på en restaurant i Ravnkloa. Det er yrende liv i byen nå, de nye studentene er over alt, springer rundt med sine faddere i t-skjorter fra de forskjellige fakulteter. Noen er kjekkere enn andre, de ser ut som de har lyst til å løfte benet og markere revirene, mens andre nok ikke er like trygge. Nylig voksne, første gang for seg selv, ukjent i byen og masse nytt. Men morsomt å se dette hvert eneste år. 

I dag tenkte vi....gjett hva....sykkeltur så klart. 

En ny hund kanskje?

Endelig kom solen tilbake og i dag skinner den fra skyfri himmel. Da jeg våknet viste jeg på en eller annen måte at det var nettopp slik. Jeg åpnet forsiktig et øye for å se om det bare var ønsketenkning, men nei det var lys, masse lys. What a treat.

Når nå først jeg blir velsignet på denne måten må jeg ut. Tar nok sykkelen, men vet ikke helt hvor. Spiller egentlig ikke så stor rolle heller. Jeg er fortsatt gressenke så da bestemmer jeg selv. Bare jeg er hjemme til tre for å hente ungene på skolen. 

Vi tenker veldig på ny hund etter at Pontus døde nylig. Jeg har vært i kontakt med oppdretter Vibeke og hun skal ha kull både i slutten av august og midten av september. Det betyr at vi kan få en ny venn i løpet av tre måneder. et føles riktig på en måte så vi får se hvordan det føles etter hvert. 

I går fikk jeg sms med bilde av den nye hammocken som står utenfor annekset på hytta. Nå må jeg få tak i noen gode puter og så er den klar. Når man sitter der har man utsikt over sjøen og landet på andre siden av fjorden. Gleder meg. 



 

 

Slumreteppe og hammock.....tenk det.

I går begynte mine to yngste barnebarn i 1. klasse på Romolslia skole, To alvorsamme seksåringer som tok fatt på Gud vet hvor mange år med skolegang. Mormor bli litt tankefull hun også. Tenker på at det er jo ikke lenge siden disse to som babyer lå oppover magen på oss som apekatter og sov, eller ettåringer som danset til høy musikk sammen med mormor og morfar på stuegulvet, eller som griset ned hele huset med mat og kjeks. Tvillinger som er ulike i sinn og skinn, men med et ekstra sterkt søskenbånd. De har jo alltid vært sammen om alt og nå går de i samme klasse. Vi har vært priviligerte som har fått så mye tid sammen med dem. De to største begynner henholdsvis o femte og fjerde klasse, tenk det. 

I går ble en fin dag, benken til min nye hammock var kommet og gubben har montert den. Så kom min nabo Ella med mitt nye slumreteppe. Tenk alt arbeidet hun har lagt i dette. Jeg ble kjempefornøyd. 

Ella og noen av hennes venner har julemarked rett her oppe hvert år. Hun er en kjempedame med noen helt unike evner når det gjelder håndarbeid. Gubben gledet seg også ettersom han er en frossenpinn. Nå kan han kose seg med dette varme slumreteppe. 

 





 

Hvordan får man tiden til å gå?

Under alle noen og førti år i arbeidslivet tenkte jeg ofte på at jeg gjerne skulle hatt litt mere tid. Tid til de tingene som ikke handler om å måtte, men om å ville. Timene i døgnet var for korte for arbeid, verv og familie. Nå etter at jeg ble uføretrygdet spør folk meg om hvordan jeg får tiden til å gå. Svaret er enkelt, jeg har bare et problem med tiden...det er fortsatt alt for lite av den. Jeg har ikke noe problem med å få tiden til å gå, den kunne gjerne fått roet seg litt ned for min del. Jeg nyter den tiden som er, har tid til å ville, og tid til litt måtte også ,og lever godt med det.

I går brukte vi noe av den dyrebare tiden til en tur til Bakklandet som er en av mine favorittsteder her i verden. Det var Bakklandsdager og yrende liv til tross for at været ikke helt var slik man kunne ønsket seg. Vi besøkte et av de fine gamle trehusene hvor det bor en kunstner. Bak det lille huset hadde hun den fineste hage man kunne ønske seg. Bygd oppover en skråning med opparbeidede stier og blomster over alt hvor det var plass eller ikke. Hvor enn du vendte blikket var det  små overraskelser, små glasskuler i trærne, skulpturer og ting som var laget av det som andre bare kaster ut. En liten herlighet gjemt bak et slitent trehus på Bakklandet. 

I dag reiser pensjonisten til hytta, mens jeg blir igjen her hjemme. Blir nok et par rolige dager for min del.

 

Martna og ekte håndtverk.

Gubben og jeg  har vært fast gjest på Rennebumartnaen i mange år. Alle år før dette i følge med søster Tone. Det var derfor litt rart å være der i år slik bare oss to, men slik er dte bare. I fjord trillet vi henne rundt i rullestol, men på martna skulle hun. Hun orket ikke så mye, men hun kjøpte et fint krus til meg.På kruset var det risset inn «Klem fra Tone». Dyrebart. 

Rennebumartnaen er «ekte». Der er ikke bare skikkelig håndtverk så langt øye kan se. Man kan lett bruke en dag bare på å gå å se. Det er så mange flinke folk, folk som holder håndtverktradisjonen ved like, folk som lager nye ting og folk som har den interessen og gleden over å lage ting som er verdt å ha. 

Nå skulle jeg gjerne ha tatt bilder derifra for å vise dere, men det tenkte jeg ikke på. Men noe hang da med hjem, slik som dette villsauskinnet. På baksiden er det tegnet inn et 200 år gammelt mønster på et lyst skinn som deretter er sydd på. 


Disse to måtte vi bare ha. Krusene er perfekt i formen for å nyte en god kopp kaffe.

Bare elsker denne. Om litt vil den finne sin plass på veggen hvor det er alt for mye fra før.


I dag er det lovet litt opphold fra regnet de siste dagene, så vi har planer om å sykle til Bakklandet. Håper det er blir en fin søndag for dere også......

 

Ikke sant?



 

Doping.......

Før i tiden var idrett morsomt. Vi heiet på ski- og skøyte heltene og var skikkelig stolt av dem og landet de representerte. Vi oppfattet dem som ærlige, reale, sunne menn og kvinner som kunne gi et godt eksempel på hvordan vi andre skulle være mot hverandre. Hjertet banket litt ekstra når vi så Grønningen kom ut av skogen etter fem tøffe mil på ski. 

Nå har vi sikkert nok fremdeles slike ute på de forskjellige idrettsarenaene, men dessverre er det en del vi ikke kan ha den samme beundringen for. Pengemakta har tatt over og på mange måter ødelagt alt det som var beundringsverdig. Doping hvor til og med lederne er med på å legge til rette. Det å skaffe seg selv fordeler som ikke andre har. Prestasjonene som vi før stolte på var tuftet på alt det som er sunt og godt er nå ofte tuftet på helt andre ting. 

Selv lurer jeg på hvordan de kan stå der øverst på seierspallen, mens de spiller nasjonalsangen, gjerne med en tåre eller to i øyekroken, når du vet at det er juks som fikk deg dit. Hvor kommer den gleden fra?

Man kommer vel ikke tilbake til det som var, men......

For et rotehode.....

Jeg er et rotehue. Egentlig mangler det vel litt på konsentrasjonen, men jeg lærer vist aldri. Nok en gang greide jeg å tulle til et tidspunkt slik at jeg gikk glipp av dametreffet i går. Det er nok dessverre ikke et enkelttilfelle, jeg er av dem som kommer en time før eller etter avtaler, til og med en dag et par ganger. Nå må jeg legge til før jeg gir inntrykk av å være en person som ikke er alt for nye med å holde avtaler at jeg etter beste evne prøver å komme til rett tid. Seks er seks og ikke fem over. Den respekten prøver jeg å vise folk jeg har avtaler med. Nå dro jeg til byen..... litt senere..... enn det jeg skulle for å møte Anne etter treffet og det var jo koselig. 

I dag regner det og jeg sitter å lurer på hva jeg skal ta meg til. Det er ikke en slik dag hvor man spretter ut av sengen og straks er klar for en ny dag og nye opplevelser. Skal ut på tur med Linda i ettermiddag, men før det får jeg vel se om jeg kan finne på noe. Har jo et slags evighetsprosjekt med rydding så kanskje et skap eller tre kunne lette jobbkrokka litt. 

 

Slik er de i dag......

Taket er ferdig malt, to strøk, alt er ryddet tilbake og stuen fremstår som beboelig igjen. Jeg hoster så jeg kaster opp, har vært på apoteket og kjøpt av den medisinen som er reseptfri uten at det hjelper stort. I dag kryper jeg til korset og ringer legen igjen. 

Nyhetene er på mange måter lik hver dag. Det er politikk og hvilke statsledere som spiller på lag, Tyrkia frir i alle retninger og er veldig skuffet over vesten og tenker litt mot russisk støtte. Ikke mye oppløftende i dag heller.  Nå er Mannen på tur igjen, jeg er glad jeg ikke bor i nærheten, det må være tøft å leve i slik usikkerhet, men fjellet blir vel nøye overvåket. 

I dag skal Anne og jeg på dametreff i byen. Lenge siden nå så det skal bli koselig. 

I dag.......

Pensjonisten har skumle planer. Han sparklet taket i går og skal male det i dag. Dessverre blir han alene om den jobben, ikke fordi jeg ikke vil hjelpe, men dog. Jeg får bidra med andre ting. Det er litt rart slik i mitt hodet, dess verre formen er, dess viktigere er det for meg å gjøre min del av oppgavene her hjemme. Nå er det heldigvis ikke verre enn at jeg i all hovedsak er i stand til det, men male taket, det er nok ikke innenfor. 

Min eldste søster og jeg var på Støren for å besøke graven til Tone i går. Det er enda merkelig rart å lese hennes navn der. Våre besteforeldre på fars side ligger også der så da fikk vi fikset litt der også. Tones hund Lady var med på selskapet i går,  da vi klappet henne kjente vi en stor kul. Odd og Esten var til veterinæren i går, men det var heldigvis bare en fettkul. Lettelsen var stor, det hadde nok lett kunnet bli for mye for guttene. 

I dag tenkte jeg å rømme huset mens Jarle jobber og da er sykkelen en selvsagt ting. Det regner litt, men det får man tåle skal man bo i Trøndelag. Her er flott på alle mulige måter, men litt regn må vi nok orke skal vi bo her. 

Selskap i Tyholtårnet.

Fødselsdager kommer ofte i bolker i vår familie. Da kan det være greit som i går å slå noen sammen. Vi laget overraskelse selskap for min nevø Esten i Tyholttårnet i går, ettersom mitt nesteldste barnebarn Andreas er født på samme dag  fire år senere, fikk vi feiret han samtidig og så har også min svigersønn fødselsdag to dager etter de to guttene. Etter Tyholttårnet var vi hjemme hos oss på kaffe og kaker. Vi hadde plukket bringebær og da måtte det bli bringebærkake og så barnas favoritt i form av sjokoladekake som min eldste nevø hadde bakt. 

Guttenes mor døde for et halvt år siden, man sier at tiden leger sår, men det kjennes ikke slik ut enda. På slike dager som i går er det ekstra ille at hun ikke er der. Det var nok litt vanskelig for alle, men så må man jo bare komme gjennom alle disse «første uten» dagene. I dag skal søster Gerd og jeg ta oss en tur sammen på Tones grav. Men jeg tenker nå at det alltid vil mangle en. Hvor lang tid det enn går vil hun alltid være savnet. 

 



 

Bare så du vet det.....



 

Vel hjemme.

Det var godt å komme til roen på hytta noen dager, men det var godt å komme hjem igjen i går også. Nå regner jeg med at vi blir hjemme en stund. Vi skal feire to fødselsdager i morgen og til helgen skal vi på Rennebumartnaen. Her er det skikkelig håndtverk og fristelsene står i kø. En av årets mange høydare for min del. 

Jeg har fått en skikkelig ekkel hoste. I går hostet jeg til jeg kastet opp flere ganger. Heldigvis virker det som det er litt bedre i dag, men maken til hoste har i alle fall ikke jeg hatt før. Jeg tenkte jeg skulle se om jeg kunne finne noen fødselsdagspresanger i løpet av dagen, men ellers skal jeg prøve å ikke provosere den hosten noe mere. Litt egnepleie er nok tingen nå tror jeg. 

 

Tralalalala.....

Klokka åtte i morges var tvillingene og jeg allerede oppe, stelt, hadde spist frokost og på vei til bringebærkrattet. Litt senere kom vi hjem med en liter bringebær, mere var ikke modent enda. Silje ville holde litermålet..."æ dætt it» sa hun. Jeg som viste av erfaring at man alt for ofte detter når man har et fult litermål med bær prøvde å overbevise henne. Da satte hun haken ut å sa enda mere bestemt «æ dætt itt, bare vent å se». Silje datt ikke å mormor måtte bare medgi at hun klarte å holde bærene i litermålet. 

Kristian var sliten, han klarte ikke plukke i dag, men ble fort tissetrengt, mormor prøvde å overbevise han om å tisse i skogen, men den gang ei, han måtte hjem for å tisse. «Dokker må følg mæ hjæm» sa han. 

Nå er bærene renset og på vei til fryseren og vi skal alle ut på båttur. Senere i dag drar vi hjem. 

PÅ Magerøya....

 

Masse slike nå.


Villsau på Magerøya. 

Svigersønn Bjørnar.

Datter og barnebarn. 

Gammelfjøset på Magerøya. 

Hege. 

Klarte det.....

Ser dere babyen i livmora. 

Prinsesse Silje. 



 

Liv i leiren.....



Det er liv i leiren med disse to på besøk. Storebror har nok litt å henge fingrene i med to slike til å aktivisere han. I går gikk vi tur i vår nyoppdagede sti i eventyrskog. Vi synes vel alle at det er lit merkelig at vi har vært her alle de årene, gått flere turer enn vi kan telle, men aldri sett den stien før. 

Her er mye å se på, Ørnhild lærer sine to små å fly, mens måkene samarbeider om å plage dem. De dukker ned for å hakke dem i hodet og finnes ikke redd ørnen som er større. 

Det er mye fisk nede i fjorden, i dag ser vi småsild som sprenges opp av større fisk under. Det ser ut som om vannet koker. 

I dag skal vi ta turen til Magerøya og gå opp på toppen der. Det er ikke lengre enn at ungene kan gå med og når du først er oppe er det en fantastisk utsikt til alle kanter. 

Men nå skal jeg først finne litt grillmat i fryseren og pakke sammen litt å ta med. 

 

 

 

En ny våt dag.....

Hvor kommer alt regnet fra? I dag bøtter det ned igjen. Ikke så bra det for i dag kommer min datter, svigersønn og tre små for å være noen dager. Hadde håpet på litt finvær for deres skyld. 

I går var vi på Kyrksæterøra for å kjøpe treverk til hammocken. Hadde Sinnasnekkeren kommet hitt ville jeg nok fått hørt det for jeg satt tilgjengelig, holdt når jeg fikk beskjed om å holde, der jeg fikk beskjed om å holde og bidro ellers veldig lite. Men her er heldigvis ingen Sinnasnekker så jeg slapp unne med det. På kvelden var vi hos min svigerinne og svoger på kaffe og hadde det så hyggelig at vi ble sittende alt for lenge. Da vi kom hjem var det mørkt og jeg måtte bruke lommelykten på mobilen for å lyse opp stien bort til hytta.mørket er symbol på en sommer på hell,  første gang i år, liker det ikke, men kan ikke gjøre noe med det. 

Her jeg sitter nå hører jeg regnet tromme på taket, egentlig en fin lyd, i alle fall når man sitter inne. 

 

 

Litt mørkere nå.

Noe av det jeg liker med sommeren her oppe i Trøndelag er de lange lyse kvelder og netter. Det er herlig å kunne gå ut sent om kvelden og det er som lyse dagen likevel. Men i går kveld var det plutselig en forskjell, et annet sett av lys, nesten litt mørkt, vi tente lampene inne og plutselig gikk det opp for meg at om en måneds tid nå så er det høst. Det gjorde meg litt trist, men så trøster jeg meg med at høsten er jo vakker og vinteren trenger man ikke tenke på riktig enda. 

Dagen her går merkelig fort selv om vi ikke akkurat river skorpen av kaldgrøten. Jeg har ønsket meg en hammock nå i mange år. Da ikke en slik ferdig en, men benk som henger i en kjetting slik vi ser i gamle amerikanske filmer. Nå har vi et lite problem ettersom vi ikke har et tak å henge den i,men nå har vi funnet ut hvordan vi skal gjøre det og en god gammeldags hammock kan etter hvert bli en realitet. Jeg ser for meg hvordan jeg skal sitte der sammen med gubben, se utover sjøen, gynge sakte og bare være der i hammocken og livet. 

 

Godt med jordbær.

 

 

Det regnet masse hele natt til og formiddagen i går, men slik ut på ettermiddagen lyste det opp og det var levelig igjen. Vi var innom min svoger og svigerinne som har hytte noen kilometer herfra og fikk servert deres egenproduserte jordbær. Må nok krype til korset der og innrømme at ders avling var hakket bedre enn de to tre jordbærene vi henter inn hver dag. Nå er våre planter ny av året, så det blir vel mere neste år. 

Da vi kom hjem hadde gubben veldig lyst til å prøve laksen. Så vi dro ut med båten og dorgestanga. Det var en fin kveld og vi koste oss på sjøen, men laksen så vi ikke noe til. Ikke så mye som et napp, men noen ganger er det greit det også så lenge kvelden er så fin og an kan sitte der i fred og ro å snakke om alt og ingenting. 

Her sitter gubben med kryssordet og koser seg. 






 

Ok da.....

Nordmenn er vel mere enn middels opptatt av været, og trøndere er vel mere enn middels opptatt av det enn nordmenn flest. Når jeg først er inne på tema vær kan jeg jo fortelle at det har bøttet ned her i hele natt. Jeg lå i sengen og hørte på regnet og syntes egentlig jeg hadde det ganske så bra tross alt. Nå regner det ikke lengre og er vi heldige så blir det opphold nok til å bevege seg litt utendørs. 

Sjøen er lit spesiell i dag, antagelig er det store fisk eller niser som jager store mengder mindre fisk og sprenger dem opp over vannflata. Jeg sitter ofte å ser ut over sjøen. Nå er alle trær som sperret for utsikten historie så da er det fritt frem for å nyte synet. 

Etter hvert nå skal vi kjøre en tur for å handle, morgen yatzyen er tatt, pensjonisten fikk krysset av enda en seier i regnskapet. Vi spiller tredobbel yatzy og den første som kommer til ti seire får en premie. Noen ligger nok litt bedre an enn andre og det er ikke meg. Men ok man vinner noen og taper flere. 

Ferdig.....




Mangler knapper da. 


 

To herlige modne jordbær.....

Så er vi tilbake til hytta her på trøndelagskysten. I skrivende stund sitter jeg i godstolen og ser utover sjøen. I dag er den blank og stille, men noe av det som fenger meg her er at det skifter hele tiden. I går var den blå med gråe sjøer i sjøen, i dag er den grå og ensformig. Evig foranderlig og herlig. 

Jeg har nok en jobb å gjøre i dag med rydding og luking ute, men det er egentlig ikke noe pes, og jeg kan nok like det litt også. Så må jeg skryte litt av at jeg plukket inn to store flotte jordbær fra egne planter i går. Det var et bær til gubben og ett til meg så avlingen kunne nok vært litt større, men det var den beste bæra jeg noen gang har smakt og det blir flere. 

I går var vi i fødselsdagsselskap hos min svoger og svigerinne og hadde noen hyggelige timer sammen med svigerfamilien. I dag har jeg ingen store planer, det kan bli en fisketur om været holder, men det ser forskjellig ut, en tur blir det nok helt sikkert og så skal jeg ta den siste finishen på den siste kofta jeg strikket. Så er det bare å glede seg over at det er greit å begynne på noe nytt. 

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

62, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits