hits

En hund etter en god kjærlighetshistorie....

Astrid Lindgren`s foreldre hadde en fantastisk kjærlighetshistorie som strakk seg over et helt liv. I går på bibiloteket fikk vi historien fortalt i all sin prakt. To mennesker som så hverandre som barn og som siden ikke så noen andre. Samuel og Hanna prestegårdsforpaktere og foreldre til en av verdens beste forteller. Deres liv og deres kjærlighet til barna og hverandre. Fortelleren var herlig, hun kunne historien og hun kunne fortelle den. Etterpå satt jeg stille å bare lurte på hvorfor fortellerkunsten har endret seg fra dette til TV, You Tube og slikt. Når historien blir presentert slik er det opp til oss å se  disse to, Samuel og Hanne. Se han for seg komme inn og etterlyse sin hustru som det første han tenkte på. 

Jeg kunne nok ha kommet tilbake i dag for å høre mere. Strikketøyet var med, men det ble liggende i fanget mens historien slukte meg hel. Men nå skal jeg straks til fysioterapi og så skal jeg møte enn venninne i byen på kaffe.

Det blir nok en fin dag.

En ny dag....

En ny dag er i emning. Det er vinter, men ikke snø enda og temperaturen er heller ikke verst. Været er blitt veldig rart synes jeg, ting forandrer seg og årstidene også.Noen mener klimaendringene er menneskeskapt og andre sier at det alltid har vært slike svingninger. Selv tror jeg nok dessverre at vi får skylde oss selv. 

I dag skal jeg på kosetur til nabobyen Stjørdal sammen med Anne og Ella. Anne går til behandling for en hudsykdom der og vi andre er med bare for hygge. Blir nok både kaffe og en runde i butikkene tenker jeg. 

Så i kveld er det Lytt og strikk på biblioteket. Har blitt et av månedens høydepunkt det nå. Har går rundt å anbefalt det til flere så jeg treffer nok kjente der også. Det er skikkelig trivelig å sitte der med strikketøyet og en kopp kaffe mens man blir lest for. Nå har jeg fått strikket ferdig fem par med julesokker men, mangler to til. Men det er lenge til jul enda så det går nok bra. 

 

 

 

Å sånn går nå dagen.....

Det ar sykehus i går og det er sykehus i dag også. Siste dagen med mestringskurs og selv om det har vært kjempefint så er det greit at det er siste dagen.  Det har vært mye slikt de siste årene. Jeg vet at det må til, men skulle nok ha ønsket det annerledes. 

I går var vi bedt på kaffe hos min venn Astrid, hun bød på bløtkake og skolebrød og vi hadde en hyggelig stund der. Godt å veie litt opp både det vanskelige med koselige ting. 

Så ler jeg hver dag av alle facebook innleggene om "Helge Ingstad». Tragisk som det er er det alltid noen som lager en komisk vinkling. I går så jeg en hvor Hitler  var inne i bildet. Morsomt. Nå har nok denne saken også en mere alvorlig side, men hvorfor ikke le når man kan.

 

 

Det startet ikke så bra.....

Dagen i går startet ikke veldig bra, men den tok seg opp etter hvert. Først sviktet kaffemaskinen og kaffe må man jo ha. Så skulle vi kjøre ut av garasjen og låsen klikket. På Heimdal stod en dame å ventet på oss. Vi prøvde forgjeves å ringe henne, men hun hadde ikke telefonen med. Låsen lot seg ikke fikse og vaktmesteren måtte ta seg inn ved å sage gjennom veggen til garasje naboen. Omsider kom vi oss i vei og kom sent, men godt til bowlingen. Tradisjonen tro ble det julemat etterpå. Ribbe med alt tilbehør og riskrem til dessert. Hva mere kan man ønske seg. 

Så var det mandag og mandager er det tur med Linda. Det plaskregnet hele tiden og til tross for regntøy var jeg skikkelig våt etter hvert. Er man våt nå om dagen så blir man kald og blir man kald så blir man forkjølet. Jeg nøs hele kvelden etterpå.

Nå skal jeg snart til kontroll på sykehuset. 

 

Vi skal spille bowling.

En av de positive tingene nå om dagen er de to gangene i året vi spiller bowling med Transportgjengen. Nå i november får vi også julemiddag med på kjøpet. Nå er ikke jeg på landslaget, men moro er det likevel. Her er poenget og ha det moro ikke å vinne. Det er satt opp buss til nabobyen Orkanger, men vi kjører selv så vi kan komme oss hjem når vi vil. 

b

Ikke akkurat slik. Men en og annen kjegle skal da frykte oss. 

 

Julegaver på gang.....

Pappa er konge.

Jeg orker snart ikke nyheter, det er så mye vondt, så mange vonde hatefulle, egoistiske, stygge mennesker. I går ble det sendt ut advarsel fra skolen her jeg bor om at barn har blitt prøvd dratt inn i en bil. Riktignok i andre bydeler, men barn er barn over alt og ingen av dem skal bli tatt på denne måten. Man trenger vel ikke lure veldig på hva som ville skjedd. 

Nå vet jeg godt at det er enda flere som har et helt annet utgangspunkt, som er med å bidrar til at andre skal få det bedre og som bruker mye av seg og sitt for det, men i nyhetene er det ikke disse vi leser om. 

I dag er det farsdag og da kommer alle gode følelser frem. Også for de  fedre som ikke er mere. Minner om gode stunder med en som satte familien sin høyere enn seg selv. Og så alle de fedre som er her, min mann som alltid har gjort så godt han kan for sine barn og barnebarn, min sønn og min svigersønn som begge er gode varme fedre med all verdens omtanke for sine barn. 

Mange fine gode mennesker i verden...hvorfor leser vi ikke mere om dem?

To dager overstått....

Jeg er litt sliten i hodet etter to dager med mestringskurs på sykehuset. I går var vi en liten gruppe og måtte være veldig personlig. Litt tøft, men det er faktisk slik at fellesskap gir en liten trøst. Det handler mye om aksept og det å se at det er mye man kan greie enda. Nå er det bare en halv dag og selv om det har vært veldig bra er det greit. Blir veldig mye sykdom og problem. 

I dag er det fysoterapaut og så kommer sønn og barnebarn på middag. Skal lage kjøttkaker for det er barnebarnet glad i og så blir det kaffe og peanøttkjeks som jeg bakte i går. 

Moderne med frynser nå så da måtte jeg sy en selv. 

Endelig en juleløper. 

 

Sydde kjole/tunika til barnebarnet. 

08.11.2018

Første kursdag er overstått. Det ble ganske tungt med en hel dag full av så mye informasjon. Jeg sliter med konsentrasjonen og faller ut etter noen timer. Men nå har jeg lært mye om sykdommen. Vi hadde overlegen på avdelingen, en sosionom, fysoterapaut og flere andre. Så var du i selskap av andre som kan og  et litt om hvordan det er. Trist å se flere veldig unge mennesker, men sånn er det bare. 

I dag er det heldigvis bare en halv dag og så er det en halv dag neste uke. Nok for meg. Skal ta en tur på treningsenteret nå før jeg drar til sykehuset. Trenger å få fart på kroppen etter all stillesittingen. 

Så lurer jeg på: 

1. Tapte Trumph valget eller?

2. Kan KFP og FP bli enige om flyktningepolitikken?

3. Kan Erna finne ut av dette?

 

Ha en fin dag...(-:

 

Jeg prøver å smile.....

Er det slik at mange av oss blir surere og mer kritisk med årene. Jeg har merket meg at noen av oss er veldig kritisk. Nå i forbindelse med den rehabiliteringen vi har gått igjenom har det nok sikker vært mange gode grunner til å henge med gjeipen og jeg har da tatt min del av geipingen, men alt kan da ikke være galt. 

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli en slik surkjærring som ser noe negativt i alt og alle, en slik som er helt overbevist om at alt vil gå galt. Men noen ganger må jeg jobbe litt med meg selv. Det er nok vanskelig å være positiv i alt og alle, men vi må ikke slutte å prøve. Vi har vårt å slite med og de har sitt. Det er ikke alt vi vet om. Et stort smil i hverdagen kan utrette mye. De aller fleste av oss gjør så godt vi kan. 

I dag skal jeg ha mestringskurs på sykehuset. Lære mere om sykdommen sammen med andre som har det likedan. Det blir hele dagen i dag og så to halve dager. Et bra tiltak spør du meg. Faktisk tror jeg dte blir en bra dag. (-:

Et godt råd....

En helg....

Her i huset er kosfaktoren rimelig høy. Det har vært en rolig helg. Ella og jeg var på julemesse sammen med Ellas søster. På messen var det åresalg og heldige meg vant to premier. En var et flott papirhjerte laget av sammenrullet kopipapir. Fikk utstilleren til å vise meg hvordan det gjøres og tror kanskje jeg skal prøve en gang. Så vant jeg armbånd og smykke laget av skinn. 

I går var vi på kirkegårdene for å tenne lys på gravstedene til foreldre, besteforeldre mm. Dit er nesten høytid og gå på kirkegården slike dager, se alle lysene og huske de som ikke lenger er. Det er noe med det at lysene symboliserer den plassen disse menneskene har hatt i våre hjerter og de glemmes ikke. Savn er en rar følelse, både vond og god på en gang. Vond fordi vi har ønsket dem her blant oss og god fordi savnet kommer fra de gode følelsene du har og har  hatt. 

I går ettermiddag kom Anne-Lise og Kalle på besøk og vi koste oss med trollkrem og nystekte vafler. Det var Rosenborkamp og både gubben og de to besøkende er mer en middels fan så kampen måtte sees. Det ender med seier og et steg nærmere seriemestere. Litt stolt må man kunne få være om man ikke er særlig opptatt av fotball også. 

 

Strikker nissesokker.

For et liv....

Det er lørdag......igjen...og nok en uke går mot sin ende. I dag skal Ella og jeg på håndtverkmesse i Selbue. Det er en av mine favoritt ting å gjøre på denne tiden av året. Bruker å få med meg to-tre hvert år. 

Så har endelig dramaet i KF også til en viss grad funnet sin løsning. Stakkar Hareide må ta sin hatt å gå. Man kan si hva man vil om den mannen, men sine meningers mot det har han og det må man bare like. Han tok nederlaget som en soldat..med hodet hevet og æra i behold. Nå får vi vel en daglig dose om hvordan forhandlingene med Høyre og resten av banden går. Om Erna får til dette ja da fortjener hun nesten å sitte i førersetet. 

 

 

Te dame.

En ny dame har flyttet inn hos oss. Det er en skulptur laget av Rakel Fridlund. Jeg liker hennes arbeider. Det er noe med utrykket..litt slik...jeg bryr meg ikke jeg har det fint. Nå sitter hun øverst på en hyll og gleder meg hver dag. Navet på damen....Frida selvsagt etter hun som laget den.  

 

Hobby er tingen.....

Jeg har fullstendig sydilla. Egentlig er det bar at det er jul snart så noen av arbeidene kan finne andre eiere. Det er egentlig like koselig det å sy til andre. I går ble det en ny løper. Prøvde å få den litt juleaktiv, men vet ikke helt om det ble slik. Gubben var på hytta sammen med min gudsønn Hans-Jørgen for å ta opp flytebrygga og husets firbente var hos oppdretter på klipping. Begge kom hjem rimelig slitne litt utpå ettermiddagen, men i mellomtiden hadde jeg masse alenetid og da ble det byrommet. 

I dag skal matmor ha en nødvendig klipping av det hun har på hodet og så skal vi endelig få stekt det flatbrødet som har vært planlagt noen dager nå. 

Spesielle dager......

Enkelte dager er spesielle. Merkedager slike som fødselsdager og helligdager. Dager med minner både på godt og vondt. Eller opplevelser man har hatt med andre. Det er dager man feirer med andre og dager man har for seg selv. Jeg er av dem som liker å feire, som liker minnene og som er veldig glad i de menneskene som er med på å skape minnene. 

Etter min siste fødselsdag har jeg endelig forstått at livet er forgjengelig, at årene som kommer og går teller i livsløpet. Tallene begynner å bli store når man teller fra de første merkedagene. Noen av de menneskene man feiret med er borte nå, men minnene er der. 

I går kjøpte jeg glade gule gardiner. Gul er en varm god farge nå når kuldegradene kryper inn på deg. Det er ikke lengre nok å snøre joggeskoene å gå ut, nå er det overtrekksbukser, ullgensere, votter og lue. En vinter er på gang. Ikke min favoritt, men jeg skal prøve å like den likevel. 

 

Rolig morgen......

Freden har senket seg i heimen. Hunden Jon Snow har dratt hjem og Åsta tar seg igjen etter all lekingen de siste dagene, Den hunden må ha noen bokstaver for mye. Hun blir aldri sliten. Jeg hadde ikke før stått opp i dag før hun stod der med en leke og så forhåpningsfullt opp på meg. Nå hjelper ikke det mye på den tiden for matmor er mere opptatt av kaffen og er ikke helt der enda. 

Det er skikkelig kaldt her i Trondheim nå. Minusgradene har senket seg mye på gradestokken og man trenger masse varme klær når man er ute. Jeg skal snart dra på trening, gleder meg litt til det etter en rolig søndag. Så tenkte vi å bake flatbrød før det er litt trim igjen i ettermiddag. 

Det går en serie på TV som heter «Vårt lille land». I går handlet det om en ungdom som var skutt flere ganger på Utøya. En både trist og så fin historie. Hva disse ungdommene måtte tåle denne dagen kan i vel aldri helt forstå, men det var fint å høre om hvordan hun fikk hjelp til å om ikke legge det bort i alle fall forstå at man lever videre og alt blir bedre, 

 

Tur til Stjørdal.

 

Jeg  hadde en kjempefin tur til Stjørdal med damene  i går. Som vanlig fikk vi kelneren til å ta et gruppebilde og selv om dette bilde nok ikke ble helt bra så får det duge denne gangen. 

Nå i dag er det kaldt ute. Vi har vunnet å gå vår første luftetur for dagen. Litt senere er vi invitert på kaffe hos Anne. Og så kommer vel Gerd og Mike for å hente Jon Snow. 

Stjørdalstur med damene.

Så er det slutten av oktober og tid for den årlige dameturen til Stjørdal. For eks antall år siden syklet min venninne Turid og jeg sammen til jobb på morgenene, Vi startet så snart det var bart på våren og syklet ut oktober. Når sesongen var over belønnet vi oss selv med en lørdagstur til Stjørdalen. Etter hvert ble flere med, og nå er vi 6-7 damer som tar toget til nabobyen. Drar på shopping og så tar en god lunsj sammen etterpå. Jeg ser alltid frem til disse turene og nå er dagen der. 

Det begynner å li litt ut på høsten og i dag ser jeg at naboene skraper is av bilene før de kjører avgårde. Min søsters hund Jon Snow er kommet på besøk og skal bli i helgen. Matmor og matfar er i Oslo på kosetur, men det er bare koselig å ha han her. Litt ekstra styr blir det alltid første dagen da begge hundene bobler litt over i ren og skjær gjensynsglede. Så roer det seg litt ned etterhvert. 

 

 

 

Strøk timen de....

Klokka som var borte i går har kommet til rette. Teaterforestillingen i går som var Helle Ottesens avskjedsforestilling var også en skikkelig treat, så jeg burde ha all grunn til å være fornøyd. Men noe må det jo være. Jeg stod opp alt for tidlig fordi jeg hadde tidlig time til tannlegespesialisten. Satt i rushtrafikken og var redd for å komme for sent. Det var bare det at timen var strøket. Det sparte meg jo for et par tusen, men det hadde vært greit å få beskjed. Det viste seg at tannpleieren syntes det så så bra ut at jeg ikke lengre hadde behov for spesialist. å har jeg i alle fall fått tatt influensavaksine så litt fikk jeg utrettet.

I dag tenkte jeg å ta livet litt med ro, sy litt kanskje, har stoff  som kanskje kan bli til en kjole i løpet av dagen. Så skal vi passe min søsters hund i helgen. 

Hvor blir det av.....

I ettermiddag skal vi på teateret. Ikke hver dag akkurat, men dog. Burde nok ha sett litt mere av den formen for kultur. Det rare er at når man først er der så er det skikkelig hyggelig. 

I dag startet jeg dagen med å lete etter klokka mi. Jeg er av den sorten som legger bort ting på en smart plass og så glemmer jeg hvor smart det er når jeg skal ha det igjen. Dit er skikkelig logisk at det må ligge der, men når man skal finne det igjen så mangler det litt på den logikken sansen. Nå mens jeg skriver tenker jeg fortsatt på hvor den kan være, men det er blåst bort. 

Ellers er det fred i heimen en stund. Firbentingen Åsta har fått et tyggebein og er opptatt med det. Pensjonisten leser aviser på nett og en  så lenge gjør jeg lite fornuftig. 

Ny quiltet løper.

Vi må gjøre noe nå.....

Plast har blitt et stort problem for miljøet. For bare noen år siden tenkte vi ikke mye over det. Litt rart at slike saker som egentlig bør ligge veldig synlig for oss alle blir gjort til en ikke sak, Vi må slutte å bruke så mye plastikk. Ikke kjøpe leker, oppbevaring, plastposer og alt det andre vi lett kan velge bort. Den plastikken vi bruker bør være nedbrytbar. Det er skummelt hvor likegyldig vi alle har vært til mange av miljøproblemene og skal våre etterkommere ha en grei verden og leve i må vi ta dette på alvor nå. 

Alle naturkatastrofene vi ser de siste årene...er de menneskeskapt eller er det som noen hevder helt normalt? Jeg for min del tror på det første og om det er slik så kanskje vi skal lytte litt bedre til miljøaktivistene. 

Nå er plast bare en del av det hele. Men en pass må vi begynne og hvorfor ikke her. Ta de første grep mot en mere bærekraftig hverdag. 

Ny uke....

Enda en fin helg er over og jeg er i gang med neste uke. Det er noe med mandager, noe nytt og ubrukt. Vi vet alt om helgen som har vært, men ingen ting om den nye uken. Alle de dagene som kommer har potensiale, noe skjer om du vil eller ikke, men mye er opp til meg selv. Det jeg kan gjøre for at dagen skal bli fin og innholdsrik og forhåpentligvis også gi noe til de som er rundt oss. 

Nå regner denne dagen, noe som ikke er så rart med tanke på årstiden, men været er som det er og jeg vil ut likevel. 

Ny tovet kurv har det blitt i løpet av helgen. 

Morfar, Børre og Silje koser seg sammen. 

Mens tvillingbror er mere opptatt av You tube.  

Hjortepølse oppskrift og bilde.

 

 

Oppskrift:

70% Hjortekjøtt.

30% spekk

50 gr. potetmel.

Krydder. 

1 liter helmelk på 1, 5kg. kjøtt.

 

Må males flere ganger. 

Hjortepølse i dag.

Nå når jeg har mere tid kan jeg utfolde meg mere i matlaging. Lage mat fra bunnen av og prøve ut tradisjonsmat fra flere plasser i landet. I går ble det Jønnkaker og i dag blir det hjortepølser. Jeg har alltid ment at vi har mye å hente når det gjelder ernæring i forhold til helse og livskvalitet. Hadde jeg skullet utdannet meg i dag ville jeg nok ha blitt ernæringsfyolog. Nå har jeg en mann som elsker å lage mat og som er skikkelig flink til det. Han liker å prøve ut nye ting og er med meg på alle mine innfall når det gjelder mat.

I dag skal vi lage hjortepølse. Vi har aldri laget pølse før så det blir spennende. Blir det bra kan det nok komme et skrytebilde etter hvert. Om ikke så sier jeg ikke mere om den saken. 

Ha en fin dag.

Luksus.....

Enda er det mørkt ute, men om ikke lenge glir natten over til dag og en ny høstdag ligger der klar for alt det den byr på. Det er fint å sitte slik tidlig på morgenen å ha litt på kalenderen og ekstra tid til å ta litt på sparket. Om ikke lenge skal jeg ta bussen til byen for en time hos tannpleieren. Ettersom jeg har Sjøgrens syndrom må tennene passes ekstra godt på. 

I skrivende stund er det fin musikk på radioen og pensjonisten refererer fra avisene, mens jeg prøver å få med meg litt av begge deler. Dette er nok min yndlings-tid på døgnet. Etter 42 år med morgenstress for å komme seg på jobb i tide så kan jeg sitte her så lenge jeg orker. Luksus......

 

Crafter granny.

Det er lenge siden sist jeg sov en hel natt. Vanligvis sover jeg i intervaller på et par timer i gangen og nøyer meg med rundt seks timer per natt. Men undrenes tid er ikke forbi, damen sov helt til seks. Jeg så på klokka og tenkte litt på det så måtte jeg se en gang til. Men godt var det. 

I dag kommer søster Gerd og hennes Mike på middag. Tenkte å koke gammeldags kjøttsuppe med melboller. Tenker det er bra hverdagsmat en fin høstdag. I går var det strikkekaffe noe som alltid er koselig. Damene er blitt godt kjent etterhvert og vi vet alle hva som skal til politisk både lokalt og nasjonalt. Verden ville nok ha blitt mye bedre om vi fikk styre den. 

Selv er jeg ferdig nå med to tovede håndarbeidskurver og har begynt på en såkalt Crafter granny. Så ut som en liten utfordring så jeg er spent på om jeg får det til. Søt hva?

Gamle Trondhjem....

I går var pensjonisten og jeg på et foredrag i regi av revmatikerforeningen om «Gamle Trondhjem». Foredragsholderen var skikkelig god og hadde hele salen i sin hule hånd. Bilder av kjente steder og fin musikk som styrket inntrykket og en times foredrag gikk fort. Etterpå satt jeg å tenkte på hvor alle ting endrer seg. Mange av bygningene er borte nå, likeså de som sang og skrev viser om dem. Jeg som liker historie hadde i alle fall en fin kveld. 

Om en måneds tid er gubben skikkelig pensjonist (67) og i mitt hode er det litt rart. Når ble vi gamle og hvor er alle årene blitt av. Et besøk på Sverresborg levende museum og ting jeg husker godt er blitt historie. Rart....

Les mer i arkivet » November 2018 » Oktober 2018 » September 2018
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

65, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker