I dag.

Det er no som heter at det er håp i hengende snøre og kanskje en dag snart så henger det en fin vårdag i mitt snøre. Akkurat nå ser det da litt lovende ut, men det har snødd i natt igjen. Vi skal spille bowling i dag med gjengen i transporten og gleder oss til det. Nå er ikke jeg noen ekspert med den kula, men det er jo morsomt å være sammen med folk og konkurrere på vennskapelig vis. Så skal vi spise sammen etterpå. 

Jeg pakket vekk vinterskoene en dag her, men har måttet funnet dem frem igjen. 

Sydd nytt bærenett.

23.april

Litt stolt da.

Oppdretter Vibeke med Åsta. 



 

Fikk premie og....Best i rasen....

Åsta pia vårres.

Åsta er en flørt. Hun er over middels sosial og vil bli venner med alle hun treffer. Hun har mange kjærester, det er Barack, Dennis, Doffen, Brutus og noen jeg ikke vet navnet på. Hun legger hodet på skakke og logrer like glad uansett hvem av dem hun treffer. Hun liker mennesker også. Elsa på noen og åtti som går turer med sin hund har alltid godbiter på lur i lommen og Åsta vet hvordan hun skal smiske seg inn slik at hun får litt av det. Hun er en glad hund og det vises. 

I morgen skal hun på sin første hundeutstilling. Det er heldigvis ikke jeg som må vise henne, det skal oppdretter Vibeke fikse. Det betyr ikke mye for meg fra eller til, men litt spennende er det.Jeg tenker at Vibeke får en aldri så liten utfordring med å holde henne i sjakk, men så er det jo ikke hennes første gang. 

I dag snør det igjen og jeg har planer inne i leiligheten. Trengs jo det også av og til. 

Uff for et vær.....

Det kan være slik at hukommelsen min er litt mere selektiv enn det jeg tror, men var det ikke mindre vær før? Jeg kan i alle fall ikke med min beste vilje huske slikt vær som det er i dag og slik det alt for ofte er nå om dagen. Det dundrer ned og spretter langt opp på leggen. Og hvor kommer egentlig alt vannet fra? Det er ikke slik at det er en skikkelig skur og så over, det stopper bare ikke. Jeg trenger kanskje ikke etter dette fortelle om hvordan været er her i Trondheim, men altså det regner og det regner til gangs. 

I dag skal jeg til tannlegen igjen, en ny gammel plombe har forlatt meg og jeg trenger å få det fikset. Når jeg kjenner etter med tungen kjenner jeg et stort krater, men ser jeg i speilet så er det ikke så ille. Nå er ikke tannleger på toppen av min julekortliste, men de er vel en dyd av nødvendighet. 

 



 

 

 

Hva vet vel jeg.....

Det er rart å litt vondt å se alle tiggerne som sitter rundt i byen. De ser nokså ynkelig ut og det er vanskelig å ikke føle med dem. Jeg klarer ikke å forstå at dette er særlig lukrativt, men det er mange som mener det hører jeg. Det snakkes om bakmenn og kriminalitet og at man ikke bør motivere med å gi dem penger. Ikke vet jeg, men det å sitte dagen lang i allslags vær på et fortau med en kopp høres ikke ut som et luksusliv for meg. 

Så er det ikke bare tiggere, det er de som står og selger Sorgenfri, det er Redd barna, SOS rasisme, Leger uten grenser og alle mulige slags fine organisasjoner som bare vil hjelpe folk. Man ønsker jo å være med og gjør jo også det til en viss grad, men kunne nok helt sikkert vært bedre på det. Jeg har alltid beundret folk som så uselvisk rekker ut hendene for å hjelpe. Men kanskje nettopp derfor er jeg veldig ubekvem med å bare gå forbi. 

I dag skal Anne og jeg til byen og der vil vi se tiggere og alle de andre som er med på å prøve å gjøre verden bedre for andre. Man kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. 

Påsken er over og det er endelig litt vår.

På søndag dro Hege, Bjørnar og ungene hjem fra hytta. Det ble nesten litt for stille. Jeg savnet og ha ungene springende rundt. Åsta sturet hun savnet nok ungene hun også. Men så ringte min svigerinne og ville komme på besøk  og vi hadde en hyggelig ettermiddag med henne. Nå er vi hjemme igjen og påsken er over for denne gangen. En fin påske selv om været de første dagene var godt egnet for stille stunder inne under hyttetaket. Etter at vi kom hjem i går ringte jeg Linda i håp om en tur og Linda ble med. Nå blomstrer hvitveisen og jeg så også en bukett av Maria Nøkkelblom på veien. På denne tiden tenker jeg ofte på min far som var veldig glad i markblomster. Han viste alle de beste stedene å finne årets første av alle sorter. Jeg har nok et gen eller to derfra for det er noe jeg synes er koselig også. 

I dag tenker jeg å ta en sykkeltur, i kveld er det strikkekaffe igjen og jeg må se om jeg kan finne på noe å servere der. I skrivende stund (som er alt for tidlig egentlig) ser jeg bygningsarbeiderne på andre siden av parkeringsplassen. Rehabiliteringsarbeidet går sin gang, skal bli spennende å se det ferdige resultatet. 

 

Morgenstund har gull i munn.......

Jeg liker den første timen om morgenen. Den lille tiden før dagen kommer og tar deg og okkuperer tanker og sinn. Nå i dag er det ekstra koselig med hunden som ligger på fanget, tre blide unger......de er aldri så søte som nettopp om morgenen og ikke minst mannen som alltid er blid og koselig å prate med slik tidlig på morgenen. At man har fin utsikt over sjøen og landet på den andre siden gjør det heller ikke verre. Enda er det ise pine kaldt om når solen bare får gjort sin jobb så kan det nok bli en time eller to i solveggen. 

I går fanget Andreasgutten sin første sei for året. Fisken ble til fiskepakker på grillen rett etterpå. Selvfisket smaker merkelig mye bedre enn kjøpefisken. Nå er han tydelig spent på om morfar blir med på en ny fisketur i dag før de drar hjem utpå dagen. Vi kommer nok til å bli til i morgen, men da må vi hjem ettersom jeg skal arrangere strikkekaffe på tirsdag og har en legetime på onsdag. 

Jeg tenker at alle mennesker rundt meg er så viktige og dyrebare. De har alle sin spesielle plass i hjertet og hvor mange det enn er så har man ingen å miste. Så tenker jeg at det er så viktig at vi vet det og ikke tar det som en selvfølge. 

Trivsel.....

Så har Åsta og jeg kommet oss etter dramaet i går da Åsta hoppet på sjøen. Hun så rimelig forbauset ut over møtet med det kalde vannet. Jeg dro av meg ullgenseren og pakket henne inn med en gang. Hun frøs så hun ristet da Bjørnar kjørte oss hjem. Det tok en times tid i et varmt pledd før hun var i full fyk igjen. Blir nok en stund før denne damen hopper på sjøen igjen. 

Pensjonisten og Bjørnar har nå fikset både båtutlegg og flytebrygge. Noen av oss fikk en etterlengtet iskald båttur i går, mens Åsta og jeg måtte dra hjem for å varmes opp. 

I dag skinner solen fra en gråblå himmel, men den er uansett veldig velkommen. Det er fortsatt kaldt, men litt ut på dagen nå så kan vi sikkert kjenne varmen fra solen. Rundt meg her jeg sitter er tre barnebarn i morgenstemning. De hakker litt på hverandre, men i all hovedsak er de forlikte og gode venner. 

Tradisjonen tro kjører vi en snartur til Kyrksæterøra i dag. Ikke fordi vi trenger det, men slik har det alltid vært. En kopp kaffe på kafe Koselig hører med. 



 

En skikkelig plump i det kalde vannet.

I dag skulle vi på båttur til Magerøya. Bjørnar, Silje jeg og Åsta kjørte bil et stykke før vi skulle bli plukket opp i båten. Mens vi gikk å ventet ved brygga der vi skulle hentes hoppet Åsta ut i den iskalde sjøen. Det ble et kaldt bad før jeg fikk henne opp. Det ble ingen Magerøy på Åsta og meg. Jeg måtte ta genseren jeg hadde på for å holde henne varm til vi kom hjem. Da ble hun tørket bedre med en håndduk før hun ble lagt inne i et pledd for å bli varmet skikkelig opp. 

Eller er det kaldt enda her ute. Et par varme nå litt ut på dagen og det snødde nettopp, men vi koser oss som best vi kan. 



 

Koselig i dag.

Frossent landskap.

I løpet av natten har hvitveisene i det lille  blå glasset på bordet utenfor blitt til is. Det ligger et tynt lag med is over hele plattingen og gjør at faren for arm og benbrudd er økende. Jeg hadde et skikkelig svalestup over grinden her den dagen vi kom. Om noen tviler på sannheten om det utsagnet så kan jeg vise frem blåmerker og skrubbsår diverse steder på kroppen. Tenker jeg litt etter så kan vel sammenligningen mellom det stupet og et svalestup , være en fornærmelse ovenfor svalene, en klovn ville vel være nærmere sannheten. 

I dag kommer Hege, Bjørnar og ungene utover. Heldigvis ser været lovende ut selv om det er flere kuldegrader enda så tidlig på morgenen. Tror eldstemann ville blitt skikkelig skuffet om det ikke ble en fisketur. Men båten ligger på land enda og flytebryggen likeså. Den gutten blir vist aldri lei av å fiske. Men om temperaturen holder begynner det å ligne på en fisketur. Pensjonisten har i alle fall trosset en nogen maroder rygg og bunnsmurte båten i går. Så da er det bare å krysse fingrene for at morfar og Andreas kan skaffe oss litt fersk fisk. En hyse eller to ville vært velkomment. Her er tomt for fiskekaker og storfiskball. 

For en banditt.

Endelig.....

I dag ble det endelig litt fint vær. Nå er det ikke akkurat "kaffe i solveggen" temperatur, men dog. Gubben har vært og bunnsmurt båt så da blir det vel båtutsett i løpet av de nærmeste dagene. Er vi heldige blir det ferskfisk i løpet av påsken. Fisken er på sitt beste nå synes jeg. I morgen kommer Hege, Bjørnar og gjengen og da blir det vel mas om å ut med båten. 

I går hadde vi koselig besøk av to av mine svogere og koner. Koselig da å få besøk når været ikke inviterer til andre sysler. Foresten fant jeg årtes første hvitveis i en solhelling inne i skogen da Åsta og jeg var på tur. Snart kryr det av dem over alt, men enn så lenge er de et velkomment og etterlengtet syn. 

Det er litt det med denne årstiden...det er så mye man venter på og når det endelig kommer så kjenner man hvor godt det er. 

 

 


 

Trønderværet.....

Nå er jeg trønder og trøndere snakker om været. Kanskje fordi vi har mye vær og da blir man jo litt opptatt av det. Så ettersom jeg er trønder og jeg er opptatt av været kan jeg til min store skuffelse fortelle at det har snødd i natt. Nå liker jeg ikke å se nysnø langt ute i april, men slik er det og det er ingen ting å gjøre ved. Skal jeg likevel lete etter et lyspunkt, må det være det at i går lignet det mye på storm inne i mellom, og regn og hagl slo ned på trammen her. Tidlig i år gikk jeg å tenkte på at det blir nok tidenes påske ettersom den kommer såpass sent, men så langt ligner det ikke mye på det. I skrivende stund laver det ned igjen så vår kan man egentlig ikke si det er annet enn på kalenderen. 

Åsta bobler litt over her nå. Hun stod i døren nettopp og hadde hunder ristet å hodet hadde hun nok gjort det. Så etter lang betenkningstid satte hun en pote ut og fortet seg bortover plattingen  på jakt etter et egnet sted å gjøre et nødvendig ærend på. 

Nå kan både gubben, Åsta og jeg kose oss inne også. Jeg har med god mat, god bok og godt selskap. Det blir nok bra. 

Jeg skal ikke være sur.....

Jeg bestemte meg for lenge siden for ikke å bli en sur gammel kjærring. En som sitter å irriterer seg på alt og alle. En som har lett for å finne feil og være litt for glad i å påpeke dem. Nå har jeg ikke lykkes 100 %, men det hjelper å være litt oppmerksom på problemet å ta nødvendige forholdsregler. Gjør man det så kan man kanskje bedre fokusere på det. Så er jeg nok ikke helt perfekt selv heller, jeg har mange feil. Feil jeg må være oppmerksom på og jobbe med hver dag. 

Grunnen til at jeg er litt opptatt av dette nå er at vi har en rehabilitering på gang i borettslaget og alt er galt. Alt for mange sutrer og klager og finner feil med det meste. Jeg kan lett  forstå at det er litt slitsomt nå mens det står på, men så blir det vel fint når det blir ferdig. Borettslaget vårt var litt slitent og trengte en ansiktsløft og da må man prøve å se litt lyst på det. Så har vi et styre som får all klagingen på toppen av alt det andre arbeidet de har med å legge til rette for alle. 

I dag skal vi kjøre på hytta igjen. Det regner, men det må jo slutte en gang. Hadde vært koselig det. 

Ikke sant.....



 

Påskebakst.

Det er ikke ofte jeg legger ut bilder av mat. Egentlig ikke så rart med tanke på at jeg ikke er særlig glad i å lage mat. Nå heter det seg at nød lærer naken kvinne å spinne, så vi er vel litt der. Nå er i alle fall påskeforsyningene av gjærbakst på plass.

Hvordan kan de gjøre det?

Kan noen forstå med sin beste fatteevne hva som får noen til å stjele en lastebil og kjøre rett inn i en folkemengde som om det skulle være pappfigurer. Ekstremisme er utenfor min forstand. Sette seg til doms, ha en slik overbevisning som skal kunne forsvare slike handlinger. Religion på denne måten er farlig. En slik hjernevasking er farlig. Fire mennesker en helt vanlig dag, ubekymret og så kommer en gærning i en lastebil. Det finnes ingen måte å sikre seg mot terrorister, man må bare leve livet som om det ikke eksisterte og ikke la oss skremme. 

Det har snødd i natt. Det kunne jeg nok greid meg uten, men det er vel ikke jeg som bestemmer. Hadde jeg hatt noe jeg skulle sagt ville det blomstret over alt nå, solen ville skinne og på bena ville vi ha sandaler og ikke store støvletter. Her jeg sitter ser jeg snøen renner av bilene utenfor så det er vel litt mildt da i alle fall. Nå er det jo koselig her da med Åsta som hviler hodet i fanget mitt, gubben som sitter her og ser på langrenn på PC`en og nykokt kaffe i yndlingskruset. Vi har slowstart på dagen her i huset. Vi kan ta en ekstra kaffe......det haster ikke. 

 

 

Påskegodt....

Tenk at det begynner å ligne på påske. Vi hadde egentlig tenkt å kjøre til hytta i morgen, men med gubbens vonde  rygg og bare regn, ser vi det litt an. Det er ille nok å holde den mannen i ro hjemme, kommer han i nærheten av hytta så har han så mye som må gjøres. Noe ryggen nok ikke har godt av. 

Min søster Gerd har tenkt å kjøpe valp og vi skal se på den i dag. Det morsomme er at han er Åstas halvbror. Karen som har Åstas far og jeg har jobbet sammen i Folkets Hus i mange år og da blir det ekstra koselig. Noen ganger er verden liten. Jeg har sett bilde av han og han er bare den søteste av alle søte....kanskje med unntak av vår lille banditt da. 

Så har jeg lovet mitt yngste barnebarn Kristian at vi skal kjøpe godteri til påske. Regner med at han har noen ideer om hva som smaker godt. Man kan si hva man vil om skadelig sukker, men er det påske så er det godteri. Ikke store mengder da, men dog. 

 

 

 

Påske godteposer.

Å sånn går nå dagan....

Vi har endelig blitt kvitt all snøen, men så regner det igjen. Nå venter vi på litt fint vårvær, men det kommer nok etter hvert. Gubben har fått et skikkelig kink i ryggen og sliter fælt med det om dagen. Det ser ikke akkurat godt ut og jeg frykter at kinken kan være en skiveutglidning. Det vil ikke han en gang vurdere og halter rundt med store smerter. Men vi får se det an et par dager og blir han ikke bra skal jeg om nødvendig dra han med til legen. 

I dag har jeg planer om å være hjemme foren symaskinen. Har sydd godteposer til påske nå og tenkte på å få sydd noen enkle kurver i løpet av dagen. Jeg har også tenkt på noen større arbeider, men venter til etter påske med det. Så blir det vel noen turer ut også...slik det må være med en firbent venn i huset. 




 

 

 

 

Hjemme igjen.

Så er vi hjemme på Romolslia igjen. Jeg sitter å ser på blokken rett over parkeringsplassen hvor man nå er i full gang med rehabiliteringen. Alle fliser utvendig er fjernet og en grå trist vegg venter på ny fasade. På andre siden er verandaer ribbet og det er klart for å sette inn en ny vegg der verandaen gikk før. Spennende å se hvordan det blir til sist. De begynner vel ikke her før ut på sommeren, men det blir nok ikke mye veranda kos  i år. 

Gubben og jeg skal sykle til byen etter hvert. Det er møte i Transporten så da blir det bytur. Så er det strikkekaffe i kveld. Gjorde ferdig sjalet mitt i går så da må jeg finne på noe nytt til i kveld. 

 



 

Merkelig likt seg.....

Rosenborg vant den første seriekampen i går. Det er jo for så vidt en bra ting, men også litt kjedelig. Vi måtte kjøre til Anne-Lise og Kalle for å se kampen. Her har vi ikke den Tv kanalen som skal til. De øvrige tre var nok litt mere opptatt av kampen enn meg, men jeg hadde strikketøyet så jeg fikk kose meg med det. 

I dag skal vi kjøre hjem. Har et par avtaler i morgen og på onsdag skal jeg til legen så da blir det slik. Blir vel antagelig å kjøre utover igjen rundt helgen. I går var det såpass oppholdsvær at vi kom runden rundt Helandsjøen uten å bli alt for våt., men ellers har det regnet jevnt og trutt.  Akkurat nå regner det ikke så kanskje kan det bli litt utearbeid før vi kjører hjem. 

Det er mange ting man er spente på når vi tar årets første hyttetur. Har det vært mus her? Hadde det et år og da ble det en hel dag med rengjøring etterpå. Så er det alle de kjente kjære tingene, hvordan er det med Ørnhild borte på neset? Fikk sett henne så hun henger nå med i år også. Det er egentlig merkelig likt seg. At Åsta henger i bena på meg for å få oppmerksomheten bort fra bloggen og over der den hører hjemme....altså hos henne...er vel heller ikke helt ukjent. 

 

Det grilles.

Finværet fra den dagen vi dro varte ikke lenge. Adam var ikke alt for lenge i paradiset for å si det slik. En dag med finvær og så to dager hvor det har regnet oppover. Dret har regnet så mye at jeg har lurt på hvor det kommer fra...finnes det så mye vann der oppe. Alt er vått. Gubben som hadde basert seg på finvær og begynt å tenke på grillmat ga ikke opp. Han stod under parasollen i plaskregnet og grillet. Anne-Lise og Kalle som kom på middag hadde vel ikke akkurat gjettet på slik servering i uværet. Den mannen gir ikke opp så lett. 

Når alt det er sagt så er det faktisk koselig å sitte inne å høre regnet på taket. I dag ligger skodden langt nede mot sjøen og i gen ting tyder på at det skal bli noe særlig utevær. Vi får se om det stopper såpass at vi kan gå en tur. 

 

 

Koser oss på hytta.

Så er vi i gang....

Det er en herlig følelse det å våkne i stillheten ved sjøen. Ligge i senga og ikke høre noe bare stillhet og naturens egne lyder. Og så sitte med kaffekoppen og se på at dagen starter. Her er ingen biltrafikk, her er ingen naboer som lager sine lyder..litt fremendt  nå i starten, men også merkelig velkjent. 

Nå har vi fått tatt en del av oppstartsgreiene, men vinduene tenger en vask, vi har masse å gjøre ute, men det haster ikke. Vi tar det som det kommer og inne er det nogen lunde i orden så da er det greit så langt. 

I løpet av dagen skal vi kjøre de gamle hagemøblene på fyllingen. Vi har tatt med de møblene som var på verandaen hjemme. Den skal snart  rives så det blir dårlig med uteplass hjemme i sommer. Så venter vi til neste år med å kjøpe nytt der. 

Her ligger snø enda og det er kaldt ute, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Våren ligger på lur. 

God dag.....

I dag skinner solen fra skyfri himmel og ikke bare det, men værmenneskene lover stigende temperaturer. For å si det slik...jeg er ikke akkurat lei meg. Når jeg er ferdig med morgenturen med lille mase Åsta skal jeg til Ella for å sy flere kurver,. Så skal vi kjøre på hytta. Gleder meg til noen rolige dager der ute ved trøndelagskysten. Nå er det vel mye å ta tak i etter vinteren. Hytta må få en skikkelig rengjøring og det er en del å ta tak i ute. Likevel...det er noe med oppstarten av hyttesessongen som får det til å krible godt i kroppen. Nå blir vi bare til mandag denne gangen, men så er det snart påske og da blir det en ny tur. 

 

 

 

 

 

 

I går var det slik....

Gunda og Gunnar slapper. 

Restepleddet endelig ferdig...phhhh

Nytt prosjekt på gang, men hva skal det bli????????



Åsta venter på at noen har tid til å leke. 

Får besøk av denne karen etter skolen er ferdig. 

Og tvillingsøster. 



Og storebror. 

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
I gode og onde dager!

I gode og onde dager!

63, Trondheim

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits