Små barn..store gleder..

Det er noe så herlig og befriende å være sammen med barn. Man kan legge fra seg alle bekymringer og mørke tanker og bare nyte øyeblikket når man ser  på verden gjennom barns øyne. Som for eksempel Andreas på bildet under. En liten haug med høstblader fasinerer og engasjerer en god stund. Kaste bladene i luften..se dem dale sakte ned, leve i øyeblikket, være helt oppslukt. Herlig....

Jeg er nå¨endelig ferdig med "hjemmeleksen" fra quiltekurset og har fått sydd på gitter og kant rundt. Mye arbeide har det vært og mye arbeid gjenstår, men jeg koser meg med det og synes det er kjempemoro. Problemmet er at når jeg først blir fasinert av noe så tar det helt av. jeg kan ikke stoppe, i hodet ramler det det stadig nye ideer og jeg skal lage såååå mye, men det er bare ikke tid nok. Likedan har jeg fått begynt på sjalet Britt skal ha. Nå prøver jeg å hekle gode tanker inn i sjalet. slik at det blir ekstra godt og varmt.  

Ellers så har dte vært veldig positivt for meg å tatt dette kurset sammen med Hege, det har gitt oss dyrebar tid sammen, noe jeg har hatt veldig behov for en tid. Felles interesser gir gode relasjoner.

I dag er det minus seks veldig, kalde dager i Trondheim. I morges var det rim på trærne, månen var i ne, men skikkelig vakker på en mørk himmel. Jeg følte meg veldig liten og sårbar der jeg gikk med Terry, verden er stor og universitetet..hvem vet...og i den store sammenhengen er jeg nok alt for liten...så da så...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits