Stakkar Jarle....

Jeg lurer fælt på, helt for alvor, om det kan være slik at jeg har fått Alsheimer. I dag var det heldigvis ikke jeg, men utleier som hadde rotet med datoene for en ungdosmkonferanse. Så kan jeg leve i håpet til i morgen, men alvorlig talt...jeg er ikke fremend for tanken, jeg har gjort mye rart i det siste, så jeg....bank i bordet....

Ble ikke mye gjort på kurskvelden i går, men jeg lærte det jeg trengte for å komme videre. Så nå blir det pes igjen for å være ferdig med selve quiltingen til neste kurskveld. Helst skal  vi håndquilte for å lære den teknikken, men det kan være jeg må ty til symaskinen eller en kobinasjon, vi får se hvor mye tid det blir til rådighet. I hvert fall var dte moro å se at valg av farger og mønster gjør teppene så forskjellig, til tross for at alle på kurset syr etter det samme mønsteret.

Da jeg kom hjem i går kveld hadde Odd og Jarle fått lagt gulvet på badet ferdig, nå får vi begynne med veggene. Får bare jobbe hardt for å bli ferdig, uten bad er ting lite trassig, når man som meg er bortskjemt med livets mange goder og tar det som en selfølge at jeg skal ha adgang til dusj hver dag.  Selv skal jeg på vift igjen i ettermiddag, skal møte Wenche fr å spise middag. Stakkar Jarle som har så lite hjelp av sin kone. Han jobber, mens jeg koser meg...


 

Én kommentar

Wenche

22.10.2009 kl.12:23

Du har da vel ikke Alzheimer du, er jo bare litt sliten for tida. Om du har det så har jeg det også periodevis ;-) Dessuten er det ikke egoisme å kose seg litt, det er terapi for hodet det :-D.

Så får vi stelle litt ekstra godt med kara vårres etterpå da vettu...

Skriv en ny kommentar

hits